Tenk å ha det verktøyet som samler hele kysten under en paraply, det være seg stor og liten, mannskap og reder, skolegutt og pensjonist. Det finnes nok mange som er uenig med meg her, men hva hadde norsk fiskeri vært i dag uten Norges Fiskarlag?
Førstereisgutt
Som førstereisgutt til landsmøtet i Trondheim var det med stor spenning og ydmykhet jeg satte meg på flyet, og skulle delta i landsstyremøtet og påfølgende landsmøte. Jeg har i flere år vært tillitsvalgt lokalt og regionalt, men aldri tatt del i den store dagen, selve høydepunktet. Og hvilke dager det ble. Landsmøtet vedtok et omforent vedtak om St.meld 32. Kvotemeldingen, som gir våre øverste tillitsvalgte og administrasjon ryggdekning til å kjempe alle fiskernes sak fremover mot ett nytt kvotesystem. Demokrati og samhold i praksis.
Det er etter dette mine refleksjoner virkelig har fått spillerom. Vi har verktøyet, vel kan vi alle være enige om at det trengs visse organisasjonsendringer og de kommer nok, men verktøyet, eller paraplyen om du vil, den er på plass som den alltid har vært.
Robust og god stemme
Jeg opplevde på landsmøtet masse unge tillitsvalgte med entusiasme og fremtidstro, mange i startgropen med nye fartøy, og kvoter. Men går det an? Ifølge det meste som skrives på nett og i kommentarfelt er den tiden forbi, det er jo bare storredere og kapital som rår. Jeg opplevde også lederen for mannskapene i Norges Fiskarlag stå på scenen med et langt, godt og reflektert innlegg om premissene og fremtidskravene for mannskap på norske fiskefartøy. Men går det an? Norges Fiskarlag er jo bare for rederne, blir det sagt. Sannheten er jo at mannskapene på norske fiskefartøyer har en robust og god stemme i Norges Fiskarlag gjennom Mannskapsseksjonen, og leder Jan Petter Børresen.
Svelge kameler
Ut i distriktene, i fylkeslagene, har flere gjennomgått generasjonsskifter i administrative ledd de siste årene. Vi har fått inn ressurspersoner med faglig kompetanse og pågangsmot, etter min mening en fantastisk dyktig gjeng. I Trondheim står en hel bataljon klar til å hjelpe fiskeren i uhellet, eller i utfordringen, ingen problemer er for små, det er i alle fall min erfaring.
De står alle klare til å ta imot flere medlemmer som skal være med å forme politikken til Norges Fiskarlag i årene fremover. Det er her mitt lille hjertesukk kommer. Det er altfor mange rundt om i det ganske land som ikke ser viktigheten av å være organisert, primært da i Norges Fiskarlag som jeg mener er den aller viktigste leverandør av det som skal bli fremtidens fiskeripolitikk. Du må være forberedt på å tape kamper, og ikke minst svelge kameler. Det har jeg gjort utallige ganger, og noen ganger har det svidd ganske hardt, men det har aldri rokket ved min menig om at å være organisert i Norges Fiskarlag er det rette. Historien har vist det, og fremtiden vil vise det.
Så her er min oppfordring: Meld deg inn i organisasjonen, bli en del av familien. Bruk din stemme og din røst hvis du ønsker. Vær med å påvirke din egen og andres hverdag, i det som skal bli fremtidens fiskeri Norge. Vi har bruk for akkurat deg!
