Fiskeridirektoratet er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri og havbruksforvaltning. Fiskeridirektoratet er bindeledd mellom næring, departement og politisk ledelse.

«Livet i havet-vårt felles ansvar», er Fiskeridirektoratets visjon. I Fiskeridirektoratets målsetting ligger en viktig erkjennelse, vi må samhandle for å ivareta våre marine ressurser og de muligheter som ligger i en god utnyttelse av våre kyst- og havområder.

Jeg er fisker, en del av fellesskapet, og avhengig av rene hav og god ressursforvaltning. Jeg skal og vil ta min del av ansvaret.

«Fiskeridirektoratet skal fremje lønsam og verdiskapande næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukarretta forvaltning av marine ressursar og marint miljø». Det er Fiskeridirektoratets beskrivelse av egen virksomhet.

Jeg leser dette og tenker at Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag og villfisknæringen er to sider av samme sak. Det er spilleren og støtteapparatet.

For fiskere er stabilitet og forutsigbarhet, driftsgrunnlag og inntekt avgjørende viktig. Dette er grunnsteinen som gir grunnlag for å utvikle, fornye og omstille næringen i takt med tiden. Vi må ha tillit til at reguleringene av fisket er gjennomtenkt og bidrar til å ivareta våre interesser. Vi bruker tillat redskap, fisker på lovlig hav, tar søppelet på land og registrerer ressursuttaket. Slik gjør vi hva vi kan for å møte morgendagen på best mulig måte.

Den norske fiskeren har tradisjon for dialog og samhandling med myndighetene, og vi har alle blitt vant til gode resultater. Hvor ofte hører vi ikke at Norge har verdens beste ressursforvaltning? Det kan godt hende. Samtidig skal vi huske at det som er oppnådd, er et resultat av dialog, samarbeid og jeg vil si gjensidig respekt mellom myndigheter og næring. En arbeidsmåte.

Kanskje er fiskerens aktive involvering og reelle medvirkning til utviklingen av egen næring årsaken til at systemet fremstår å virke godt. Det er gulroten, ikke pisken som har virket. For det er en kjensgjerning at ressurskontrollen har vært mangelfull over tid.

Fangstdagbokkontroll, enten det gjelder estimering av fangst eller teknisk kontroll, har fått altfor stor plass og er uten sammenheng med anledning til å drive med uregelmessigheter. Om vi har verdens beste ressursforvaltning, så skyldes det ikke fangstdagbokkontroll.

Som fisker møter jeg tidvis utfordringer som jeg ønsker at myndighetene tar tak i. Det er for eksempel regelmessig noen få aktører som unnlater å røkte bruk, som melder bevisst feil om bruk i havet eller fangstfelt. Som bruker fangstfelt som lagringsplass eller bevisst bruker ulovlig redskap. Behovet er da kontroll av gjeldende regelverk, ikke ett nytt regime for hele næringen.

Oppfatningen er, beklageligvis, at manglende evne, vilje eller mulighet til å kontrollere gjeldende regelverk kan føre til at det introduseres nytt og mer komplisert regelverk med utvidede plikter. Det føles feil og jeg har liten tro på at nytt regelverk følges opp bedre enn gammelt. Så vil det vise seg om det gjør situasjonen bedre.

Jeg er bekymret for hvordan samspillet mellom myndigheter og næring utvikler seg. Dialogen oppleves svekket. Jeg vil advare mot at vi beveger oss bort fra den arbeidsmåten som har gitt oss verdens beste fiskeriforvaltning.

Innføringen av den nye høstingsforskriften har fått mye negativ oppmerksomhet, og det fremstår som unødvendig. Oppgraderingen av regelverket har vært jobbet med over tid. Men på kortest mulig frist introduseres det nye regelverket, med endringer som umiddelbart skaper stor uro i næringen.

Det er så enkelt å unngå en slik situasjon, ved å gi overgangen litt tid. Nå jobbes det iherdig fra organisasjonene med å få endret det nye regelverket som potensielt kan vanskeliggjøre utøvelsen av fisket. Imens lever næringen i uvisshet.

Kongekrabbefiskerne fikk pålegg om rømningshull med råtnetråd kort tid før sesongen startet, i utgangspunktet helt greit, men for kort frist.

De har fra før krav til fluktåpninger ved fiske i kvoteområdet, noe som er omdiskutert, de fleste opplever å få mer småkrabbe i teinene ikke mindre.

Pingere under lofotfisket er ett annet krav som føyer seg inn i rekken av ting det stilles store spørsmål ved.

Mange regler kommer til, sannsynligvis i beste mening, men det ser ikke ut til å finnes retrettmulighet når disse viser seg å ikke ha god eller også til dels motsatt effekt.

Om sporing og rapportering fra den minste flåten har Fiskeridirektoratet sin oppfatning, og den ser ut til å bli kjørt gjennom. Fiskerne har foreslått å videreutvikle en velfungerende kystfiskeapp. Vi ønsker å unngå et komplisert meldingssystem som vi får problemer med å følge opp. Da blir det kontrollfokus, og leder oss ingensteds.

Jeg vil starte det nye året med å komme med en velment oppfordring til vårt ærverdige Fiskeridirektorat; Prioriter dialogen med næringen. Legg til grunn at vi anser livet i havet å være et felles ansvar. Så kan vi få dette bedre til, sammen.