Norges Fiskarlag er bekymret for presset som legges på gyteområdene for sild på Mørebankene. Myndighetene har åpnet for petroleumsaktivitet kloss inn i gyteområdene. Er det virkelig nødvendig å utfordre naturen så hardt og true én ressurs i jakten på en annen?

Silda é koma.

Sunnmørsposten har de siste dagene gjengitt denne ikoniske beskjeden som i årtier har vært et signal mellom yrkesbrødre om at havets sølv på nytt kommer inn til Mørekysten. Etter tusenvis av kilometer på gytevandring slippes milliarder av egg og bidrar til nye generasjoner sild. Tykke lag med sildelarver fyller vannmassene på kysten.

Dette skjer uten at silda forholder seg til kart og grenselinjer som vi har dratt opp. Møreblokkene er navngitt gjennom betegnelsen blokk 997 og 998 i myndighetenes kart over kysten.

Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Gjennom TFO 2018 er det åpnet opp for aktivitet helt inn i noen av våre viktigste gyte- og fiskefelt. I myndighetenes omtale av tildelingen heter det at: «De konsesjonsrundene på norsk sokkel som går under navnet TFO – tildeling i forhåndsdefinerte områder fokuserer på de modne delene av sokkelen hvor geologien er kjent og infrastrukturen er godt utbygd. Alle områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, kan lyses ut i nummererte konsesjonsrunder eller inkluderes i det forhåndsdefinerte området.»

Norges Fiskarlag er krystallklare på at vi er mot oljeaktivitet i blant annet Møreblokkene fordi vi ikke ønsker å gamble med de ekstremt viktige områdene. Nå er Norges Fiskarlag bekymret. Vår bekymring gjelder både seismisk aktivitet, eventuell prøveboring og videre utbygging.

Vi vil minne om at Stortinget har bestemt at det skal stilles ekstra strenge vilkår for å ivareta konkrete miljøverdier ved tildeling av areal kloss inn til Mørebankene. Norges Fiskarlag forutsetter at dette følges nøye opp, og at fiskeriorganisasjonene også informeres nøye i prosessene som skjer i forbindelse med aktivitetene som gjennomføres i etterkant av tildelingen.

Kostnader knyttet til innføring av tiltak som har risikoreduserende effekt ved utslipp fra oljenæringen er knyttet til føre-var prinsippet. Dette er lovfestet i prinsipp 15 i Rio-ernæringen, og inntatt som en del av norsk rett i naturmangfoldloven. Oljenæringen argumenterer ofte med at kostnaden er større enn nytten ved for eksempel å ta borekaks til land. På Mørebankene har vi ikke råd til å la være.

Norges Fiskarlag forutsetter derfor å få alle utslippstillatelser, boretillatelser med videre på høring, slik at vi kan følge med på om Stortinget overholder løftet om at det skal stilles ekstra strenge vilkår til virksomheten som vil bli tillatt så nært blokkene. Vi forutsetter også at oljenæringen er beredt på å bruke økonomiske midler på å sette inn tiltak som kan bidra til å redusere skade eller risiko for skade på fisk og andre marine organismer som lever i området, og at økonomi ikke blir et tema når de risikovurderende tiltakene skal vurderes.

Norske fiskerier er avhengig av et rent og produktivt hav. Norges Fiskarlag forventer at naturen forvaltes bærekraftig og med klokskap, spesielt i sårbare områder som Mørebankene.

Så håper vi at silda fortsetter å komme. Neste år. Og året etter.