Kontakten med livet i – og ressursene fra – havet har sterk innvirkning på det samiske språket, våre myter og vår verdensanskuelse.
Muligheten for å kunne høste av havet har alltid hatt stor betydning for befolkningen i de samiske områdene.
Kvotemeldingen
I uminnelige tider har både fisk, sjøpattedyr, sjøfugler, skjell, alger og andre marine ressurser utgjort livsviktige bestanddeler i den samiske naturalhusholdningen. De fornybare naturgodene – som gjerne har blitt videreforedlet for å kunne inngå i produksjon av klær, redskaper, isolasjon, pynt, dyrefôr, agn, gjødsel, transportmidler eller næringsmidler til menneskelig konsum – de har gjennom alle epoker i samisk historie hatt noe å si for våre muligheter til å skaffe oss varer og tjenester.
Regjeringen har nedsatt et statssekretærledet utvalg som skulle se på kvotemeldingen som ble vedtatt forrige stortingsperiode. Fire notater er sendt på høring med høringsfrist den 7. oktober.
I denne sammenhengen er det satt søkelys på rammebetingelser og gruppeinndeling for de minste kystflåtene. Det er et høringsnotat om fordelingen av strukturgevinsten, og så er det siste høringsnotatet om kvotefordeling av nordøstarktisk torsk og NVG-sild.
Den minste kystflåten
I dette notatet er det mest oppmerksomhet på samfiskeordningen og tilgang på strukturkvoteordningen for den minste flåtegruppen. I notatet er sjarkens rolle i kvotesystemet vektlagt. Den lokale forankringen i kystsamfunnene og rollen i å levere fersk fisk er også trukket frem.
Sjarkflåten skaper aktivitet langs hele kysten. Fra 2026 vil ikke fartøy under 11 meter få tilgang til strukturkvoteordningen, og torskefiskeriene, og det betyr at man ikke lenger har tilgang til samfiske med seg selv slik Stortinget bestemte i 2020.
Det etter at Riksrevisjonen hadde konstatert at samfiskeordningen i realiteten var «en av de mest inngripende endringene i den minste kystflåten» som i praksis har fungert i over ti år som en strukturordning og det til tross for at de negative konsekvensene var kjent på forhånd.
I høringsnotatet brukes mye plass på å beskrive fire modeller for å følge opp Stortingsvedtaket:
- Utvidelse av strukturkvoteordningen
- Sammenslåingsmodell
- Begrenset sammenslåingsmodell
- Videreføring av samfiskeordningen
Gruppekvoten må økes
I oppsummeringen av notatet konstateres det at hvis det legges betydelig vekt på at antallet fartøy skal opprettholdes, må det utvikles en aktiv og helhetlig politikk for den minste flåten for å sikre produktivitetsvekst uten tilgang til strukturering.
De samlede rammebetingelsene for den minste sjarkflåten må være gode nok til at denne gruppen da kan ha produktivitetsvekst. Med andre ord må gruppekvoten økes.
Jeg er én av de som mener oppsummeringen treffer godt og at behovet for en aktiv og helhetlig politikk for den minste flåtegruppen er nødvendig og at gruppekvoten må økes. Det er viktig å ha søkelys på fornyelse av den minste flåtegruppa, da fartøyene i denne flåtegruppa gjennomsnittlig er rundt 28 år.
Sametinget gir tilskudd til førstegangsinvestering i fiskefartøy, men også i vårt system er anskaffelse av fartøy eldre enn 30 år ikke prioritert. Dette burde også ha blitt omfattet i notatet.
Her drøftes det om gruppeinndelingen i lukket gruppe i kystfiskeflåten, den såkalte finnmarksmodellen skal endres eller ikke.
Det er kvotemeldingen fra forrige stortingsperiode der det er vedtatt en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde som problematiseres i notatet.
Strukturgevinsten
For å evaluere denne trekkes det opp to nærliggende alternativ: et der strukturgevinsten fordeles blant de gjenværende fartøy i gruppene, der gruppene i kystflåten er definert etter hjemmelslengde, heller enn faktisk lengde som var utfallet etter Stortingets forrige behandling.
Det andre alternativet er en fordeling på grunn- og strukturkvote, mer i tråd med slik strukturgevinsten fra avkortning er fordelt hittil. I tillegg blir det skissert noen alternative tilnærminger til fordeling av strukturgevinst.
Det siste notatet omfatter kvotefordelingen av nordøstarktisk torsk og NVG sild
I dagens system for fordelingen av kvoten for torsk nord for 62°N gjøres det først avsetninger for å blant annet ivareta hensyn til fisket i de sjøsamiske områdene. Åpen gruppe er en viktig rekrutteringsarena til fiskeriene.
I notatet er det skissert fem modeller for omfordeling. Her er det interessant å merke seg at ved å trekke kvoten til åpen gruppe fra norsk kvote, som en avsetning, vil det bidra til at også trålgruppen og konvensjonelle havfiskefartøy bidrar til å sikre de hensyn som her er nevnt.
Viktige innspill
Alle disse notatene bør danne grunnlag for engasjement og det blir spennende å lese høringsuttalelsene etter den 7. oktober.
Regjeringene gir uttrykk for at innspillene vil danne grunnlag for ei ny kvotemelding. Alle bør da delta aktivt med faglige bidrag!
Fiskeriene i de tradisjonelt samiske områdene kjennetegnes av et stort innslag av små fartøy. Helt siden opprettelsen i 1989, har rammevilkårene for denne delen av fiskeflåten spilt en sentral rolle i det politiske arbeidet til Sametinget på norsk side.
Et viktig mål i denne sammenhengen har hele tiden vært å sikre kvoterettigheter til fiskerne i samiske områder, som en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.
Det betyr at den samiske kulturen opprettholdes av levende fiskerinæring og at det fortsatt skal kunne utøves fiske og å kunne ha fiskerier som levebrød. Dette fremmer våre lokalsamfunn, vi viderefører våre kunnskaper om havet, fiskeartene og ulike fangstmetoder.
Også de samiske fiskerifaglige begreper ivaretas og videreføres og derfor er dette viktig for opprettholdelse av samisk språk og kultur.
Å øve sitt fiskeri gjennom det kystnære fisket og hovedsakelig i den minste delen av fartøysgruppen er sentralt for det fiskeriet som skjer i samiske lokalsamfunn.
