– Hvordan sikre flere helårlige arbeidsplasser

I fjor vår skrev jeg en kommentar om å lyssette kysten. Målet var økt bevisstgjøring om hvordan vi omtaler kysten og distriktene.

Alle saker har minst to sider, og dersom man lyssetter problemene, blir det vanskelig å se mulighetene som finnes i skyggene.

Derfor trenger vi lyssetting fra mange ståsteder.

Ett av målene Cod Cluster jobber for, er å beholde og videreutvikle levende kystsamfunn.

Enig med statsministeren

For noen uker siden var statsministeren i Tromsø og snakket om den nye nordområdesatsingen til regjeringen. Støre reiste mange problemstillinger, men fremhevet også mulighetene for Nord-Norge.

For noen dager siden kom de nye befolkningsutviklingstallene, som dessverre ikke er lystig lesing for Nord-Norge.

Og nettopp problematikken rundt fraflytting kom statsministeren tilbake til flere ganger. Jeg mener, i likhet med statsministeren, at Nord-Norge er mulighetenes landsdel.

Da må vi også legge til rette for at utviklingen skjer her. Støre var innom det; selv om det skjer mye bra i Nord-Norge, og at det finnes mange muligheter for både videreutvikling og nyutvikling av næringer, vil det ikke skje helt av seg selv.

Politisk tilrettelegging

Det må politisk tilrettelegging til for at det skal bli stor nok fart i utviklingen. Det er ikke slik at Stavanger og Vestlandet ble oljebyen og olje-landsdelen av seg selv. Stavanger var i sin tid en liten (lands)by omsluttet av landbruksareal.

Men en politisk vilje til satsing og tilrettelegging bidro til at Stavanger i dag er den ubestridte oljehovedstaden.

Og så hjalp det alvorlig på at de hadde lederskikkelser i sin midte som Arne Rettedal som hadde autoritet og gjennomføringsevner.

Støre snakket mye i sitt innlegg om de mange mulighetene i de nye næringene i nord, som hydrogenfabrikker og batterifabrikker. Han var dessverre bare så vidt innom vår næring, fiskerinæringen, og da som en del av det store og udefinerbare «havnæringene».

Det er gjennomført mange utredninger om hvordan en best kan ivareta hele fiskerinæringen, og hvordan en gjennom politiske vedtak kan bidra til at det skapes helårlige arbeidsplasser og mer levedyktige kystsamfunn.

Felles for alle utredningene, er at de har blitt puttet i en skuff og ikke blitt benyttet til noe.

Einstein skal visstnok ha sagt at definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og tro at en skal få et helt annet resultat. Skal kysten utvikle seg og fraflytting reverseres, må det kunne tilbys helårlige arbeidsplasser. For å klare å få det til, må det også gjøre noen endringer.

Levendebonusen

Skreisesongen er godt i gang. Sesongen for levendelagring er dermed også i gang.

Dette virkemidlet er viktig for å forlenge sesongen, for å holde folk i arbeid i flere måneder utover vintersesongen.

Levendebonusen er under press, det er varselet at ordningen skal fjernes etter sesongen 2023. Alt av utredninger og analyser som er gjort av ordningen, slik som av rådgivingsselskapet BDO samt Nofimas rapport 27/2017 «Evaluering av ferskfiskordningen og kvotebonus for levendefangst», konkluderer med at ordningen fungerer godt, men ikke optimalt, og at det er altfor tidlig å avslutte bonusordningen.

Det er derfor uforståelig at det insisteres fra byråkratiet og fiskeriministeren at ordningen skal fjernes, og det uten at det gjøres ny forskning på hva den faktisk betyr for hvitfisknæringen.

Kanskje i første rekke for fiskeindustrien, som kan arbeide som industri med helårlig tilgang på råstoff.

Men også for flåten, og alle oss andre som lever av de verdier som skapes i næringslivet. Det er industrien som skal skape verdiene ute i markedet.

Ferskfiskordningen

Litt lenger ut på sesongen, slår ferskfiskordningen inn. Kvotebonusen for denne ordningen er en sterk bidragsyter til at selskaper i store deler av landet, kan ha helårlig drift.

Disse to ordningene alene er ikke nok til å berge kystsamfunnene.

Laksenæringen har vært en stor bidragsyter til flere og helårlige arbeidsplasser langs kysten de siste 30 årene. Nå står den nye satsingen på oppdrett av torsk i startgropa.

Det er stor politisk vilje til å få til denne satsingen, men meget konservativ bruk av regelverket medfører arealknapphet, noe som er svært utfordrende for næringen.

Og det oppleves at det er stor ulikhet i vurderingene fra fylke til fylke.

Selvsagt skal denne næringen drives i sameksistens med øvrige næringer, men dersom hele kysten skal fredes for næringsutvikling, blir det ikke mange bærekraftige kystsamfunn å snakke om. Vi vet at en lokalitet gir 4–5 helårlige arbeidsplasser på havet, og fisken de røkter vil bidra til å gi helårlige arbeidsplasser også på land.

Restråstoffet

Mulighetene innen hvitfisk er store, men det krever utvikling av teknologi, tiltak innen fiskeriene, forskning og utdanning. Restråstoffet eller plussproduktene som vi liker å kalle dem, er et godt bilde på det.

Der vi for få år siden sendte mye av innmaten til fisken enten til ensilasje eller til destruksjon, har vi nå begynt å hente ut høyverdiprodukter. Her er nasjonen Norge bare i startgropa. Vi er fortsatt etter islendingene. Men vi har fått opp farta.

Kompetanse og infrastruktur er to viktige nøkkelfaktorer for utvikling av hvitfisknæringen. Og nærhet til kompetansemiljøene skal ikke undervurderes.

Yrkesfag-tilbud der industrien er, katapult-tilbud også i Nord-Norge er nødvendig i tillegg til høyere utdanningstilbud.

Det kommer stadig frem at mange forblir på det stedet de tar sin utdanning. Så også med tanke på å stagge fraflyttingstrenden, er kompetanse et viktig poeng.

Kvotemeldingen 2.0

Støre fortalte i Tromsø om fiskeriminister Skjærans igangsettelse av arbeidet med Kvotemeldingen 2.0 som skal bidra til at sentraliseringen reverseres, at det blir flere landingen og verdiskaping lokalt.

Utfordringen er bare den at en slik utredning som regel tar noen år, og erfaringsmessig blir de bare lagt til sides. Hva med å hente frem alle de utredningene som er gjort opp gjennom årene, ta ut det beste fra alle og lage en god strategi for hele fiskerinæringen ut fra dem.

Skal vi få til bærekraftige og livskraftige kystsamfunn må vi få en helhetlig fiskeripolitikk.

Forrige regjering satte ned et utvalg for grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge. Utvalget skal levere sin rapport i begynnelsen av mars 2022.

Kan den skape en ny giv eller vil den lide samme skjebne som øvrige rapporter på området?

Vi følger spent med!