Denne uken har Høyesterett hatt
, som driver fangst av snøkrabbe, til ny behandling. Høyesterett vil her , men ikke ta stilling til om Svalbardtraktaten skal gjelde for fangstingen. Noe som kan virke mer som en politisk beslutning, enn en rettslig.
Saken ble
. At saken skal føres nok en gang skyldes at Høyesterett ønsket at den skulle føres for en forsterket rett. Det betyr at det skal sitte 11 høyesterettsdommere og høre på rettsforhandlingene, og ikke fem. Fra Statens side vil de få høre at den norske forvaltningen av snøkrabben bygger på to folkerettslige grunnlag – folkerettens bestemmelser om økonomiske soner og dens bestemmelser om kontinentalsokkelen nedfelt i havrettskonvensjonen. Denne konvensjonen gir kyst- og sokkelstater eksklusive rettigheter til alle ressurser på havbunnen, samt å utnytte alle frittsvømmende levende ressurser i den økonomiske sonen.
Fra forsvarerne til «Senator» vil Høyesterett få høre at de mener snøkrabben for det første ikke kan regnes som en sedentær art, eller bunnart, og for det andre at det er Svalbardtraktaten som må gjelde for all fiske og fangst i Svalbardsona, enten det er snakk om en bunnart eller andre marine arter. De sistnevnte er et punkt den norske stat mener Høyesterett ikke skal ta stilling til, og som NRK i forkant av forhandlingene melder at Høyesterett har varslet at storkammeret heller ikke vil ta stilling til.
Det kan virke som et politisk standpunkt, mer enn et rettslig. At den norske stat mener at det er lovbestemmelser som gjelder for norske økonomiske soner, enten det dreier seg om Svalbardsona eller norsk økonomisk sone, som skal gjelde, og ikke Svalbardtraktaten, er en ting. Noe annet er det om denne forståelsen er godt nok forankret i internasjonal rett. At Høyesterett velger å ikke ta standpunkt til et slikt spørsmål, kan være problematisk også ut over det politiske.
Dersom Høyesterett kommer til at Norge er i sin fulle rett til å straffe «Senator» for fangst av snøkrabbe i Svalbardsona ut fra norsk lov, betyr det at de har godtatt og lagt til grunn den norske stats rettsforståelse uten å ettergå og prøve den folkerettslig. Nå vet vi ikke noe om hvorfor Høyesterett ikke vil ta stilling til om Svalbardtraktaten skal gjelde for fangstingen, men ved ikke å gjøre det, sier retten indirekte at dette er saken uvedkommende.
Vi mener en dom i saken som sa noe om Svalbardsonas rettslige status, ville vært en viktigere
. Den ville også gitt en viktig premiss for en sak om dette rettsforholdet, dersom den skulle bli ført for en internasjonal domstol. At Høyesterett ikke vil ta stilling til dette rettsforholdet, mener vi er galt og synd at anledningen ikke ble brukt når den nå bød seg.
Vi mener Høyesterett bør si noe om Svalbardsonas rettslige status
