Det såkalte trafikklyssystemet gjorde at området ble farget rødt, noe som betyr at miljøpåvirkningen her er for stor. Lakselus fra oppdrettslaksen tar livet av for mange villaks.

Systemet tillater inntil 30 prosent dødelighet på villsmolt før varsellampene lyser.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

Oppdretterne gikk bredt ut da de saksøkte staten for vedtaket, blant annet mente de det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, første tilleggsprotokoll, artikkel 1 (P1-1) som gjelder vern av eiendom.

Medhold på alle punkt

Første rettsinstans, Sogn og Fjordane Tingrett, ga staten medhold på alle punkter. Saken ble anket til lagmannsretten og dom er ventet i disse dager.

Denne dommen blir selve lakmustesten på om oppdrettsnæringen lar seg regulere og forvalte. Næringen har en lang tradisjon på å bruke mer krefter og midler på å kjempe mot forvaltningen, enn å vise vilje til å rydde opp i miljøproblemene. Men kravet fra storsamfunnet er at næringen må drive miljøvennlig for å få lov til å vokse.

Viser dommen at staten ikke lykkes med dette, er det vanskelig å tenke seg hva som da skal til for å regulere veksten i miljøvennlig retning.

Mye har blitt bedre i oppdrettsnæringen. De kan vise til mindre lus per fisk i snitt i anleggene, og det rømmer mindre fisk, målt i antall produsert laks. Alt dette er bra. Men når produksjonen samtidig er på over 1,4 millioner tonn – blir det likevel for mye lus og for mye rømt laks. Det fører igjen til at den totale, samlete belastningen på mange villaksstammer er for stor. Som er tilfelle i PO4.

Kritiserte faktagrunnlag

Og når villaksen er plassert på rødlisten av utrydningstruede arter, står det ikke akkurat bra til. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ligger en vesentlig grunn til dette hos oppdrettsnæringen, selv om det er mange flere grunner til villaksens problemer.

De 25 oppdretterne som har gått til rettssak mot staten mener blant annet at faktagrunnlaget for trafikklyssystemet er feil.

I dommen fra tingretten refereres det til at oppdretterne mener vedtaket bygger på feltundersøkinger som lider av metodiske svakheter og er heftet med så stor usikkerhet at de ikke kan brukes. De mener forskerne tar feil i utvandringstidspunkt, hastighet og vandringsmønster for smolten, at vedtaket om rødt lys bygger på feil verdier for reproduksjon, påslag og dødelighet av lakselus.

For å bevise dette har oppdrettere leid inn konsulenter – ikke de fremste forskerne på lakselus. De har levert data som oppdretterne bruker til å slå tvil om kunnskapsgrunnlaget i trafikklyssystemet. Oppdretterne mener disse skal vurderes som like gode som etablerte forskningsmodeller med lange tidsserier.

Kritikk er bra

Alle blir bedre av å få kritisk søkelys på seg. Det gjelder også forskning og forvaltning. Men det blir lite konstruktivt hvis forvaltning og forskning hele tiden må regne med å forsvare arbeid de gjør i retten, hvis oppdretterne ikke liker resultatene. Særlig hvis man er enige om at målet er en bærekraftig og miljøvennlig oppdrettsnæring

Det er lagt ned grundig forskning og betydelige ressurser på å bygge opp et forvaltningssystem for oppdrettsnæringen, som har resultert i trafikklyssystemet. Til å vurdere ordningen opprettet staten en ekspertgruppe som skal gi råd til departementet om miljøtilstanden.

Ekspertgruppa er sammensatt av ti forskere fra ulike forskningsinstitusjoner, som Universitetet i Bergen, Sintef Ocean AS, NINA, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norce og Rådgivende Biologer AS.

Modeller er selvsagt ikke det samme som det som skjer i virkeligheten, og det er alltid en viss usikkerhet rundt biologisk forskning. Mange detaljer i naturen får ikke plass i en modell. Biologiske prosesser i naturen er kompliserte og omfattende å forske på. Men når det ikke er mulig å gjøre feltstudier på alle steder i naturen der laks, lus, rømt laks, sykdom og parasitter befinner seg, er modeller og tidsserier det beste man har.

De til enhver tid siste resultater blir stående som gjeldende inntil enda mer presise og bedre resultater kan legges fram. Det har skjedd mye innen økologisk forskning de siste årene.

Best tilgjengelig forskning

Forskningsresultater er midlertidige. Inntil vi har den fulle og hele sannheten – og den kan det ta lang tid å oppnå om det i det hele tatt er mulig – må vi rette oss etter det beste kunnskapsgrunnlaget vi har.

Trafikklyssystemet er langt fra perfekt, og det er varslet forbedringer. Det er bra. Det er blant annet ønsker om å ta sjøørreten og flere typer påvirkninger fra oppdrettsnæringen med i vurderingene.

Men selv om det ikke er perfekt, er systemet med grønt, gult og rødt lys likevel et grundig og faktabasert arbeid. Det er lagt ned store ressurser på å lage et forvaltningssystem for oppdrettsnæringen der veksten styres i mer miljøvennlig retning. Holder ikke dette i retten, er det vanskelig å se for seg hva som skal til for å forvalte en ressurssterk og mektig næring.

Ifølge Intrafish er det fra oppdretternes side krav om advokatsalær på 7.183.000 kroner, eksklusive merverdiutgifter. I tillegg kommer utgifter for reise og opphold, samt utgifter for vitner. For staten ble summen oppgitt å være 1.358.000 kroner, samt utgifter for vitnene som er ført i saken.