Havforskere ved Universitetet i Bergen er glade for den nye rapporten for omstilling til en bærekraftig havøkonomi som ble lagt frem torsdag. Statsminister Erna Solberg tok initiativ til rapporten og mener at Norge gir 100 prosent for havet. Men gjør rapporten det?

Universitetet i Bergens havsatsing
  • Universitetet i Bergen har det marine som et av sine tre satsingsområder.
  • I tillegg er universitetet knutepunktinstitusjon for bærekraftsmål 14, livet i havet, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact (UNAI) og UNESCO-tilknyttede International Association of Universities (IAU).
  • På vegne av sistnevnte leder universitetet et globalt konsortium bestående av ti av verdens ledende havforskningsinstitusjoner.

Torsdag 3. desember la Erna Solbergs panel for bærekraftig havøkonomi frem sin endelige rapport med forslag til omstilling. Statsledere fra 14 land har utgjort panelet, som har knyttet til seg en rekke verdensledende forskere for å ta temperaturen på havet.

Det er på høy tid at havets helsetilstand blir en større del av det offentlige ordskiftet og vi ønsker denne rapporten velkommen som et grunnlag for videre handling. Når planen nå skal omsettes til handling må det ikke bare skje raskt, men det må også skje gjennom samspill og partnerskap på tvers av sektorer.

I lys av koronapandemien og mulighetene denne gir oss til en omstart av økonomien i en grønnere retning, er rapporten oppsiktsvekkende lite offensiv.

Forsknings-Norges klare rolle er å ta utfordringen og gi 100 prosent for havet. Tiltakspakkene regjeringen har gitt næringslivet, har dessverre vært altfor innrettet mot fortidens energikilder heller enn fornybare energiressurser.

Her er rapporten for vag og det er derfor viktig at vi som forvaltere av forskningsbasert kunnskap om havet følger opp, slik at denne kunnskapen blir en del av handlingsgrunnlaget når rapportens konklusjoner skal omsettes i praksis.

Rapporten kunne vært langt tydeligere på at når vi nå skal gjenbygge økonomien og øke ressursuttaket fra havet, så må havet utnyttes på en langt mer bærekraftig måte. Ikke minst fordi mye av fremtidens mat vil komme derfra.

Vi kan ikke fortsette som før men vi må i tiden som kommer ta i bruk nye innovative løsninger som er bærekraftige. Havet kan også huse løsninger på fremtidige medisiner og det er derfor avgjørende med både nasjonale og globale reguleringer av havet. For eksempel burde vi forplikte oss langt sterkere til å følge forskningen som advarer mot utnyttelse av mineraler på havbunnen, sier hun.

Begrepet «build back better» er blitt brukt mye i sosiale medier og av stadig flere offentlige personer de siste månedene. Begrepet spiller på at gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet etter korona må gjøres ved å ta i bruk nye og innovative løsninger, det være seg innen energi, matproduksjon, transport, arealplanlegging, osv.

Det var gledelig å høre Erna bruke dette begrepet da hun holdt åpningsinnlegget på havkonferansen THE OCEAN i Bergen i september. Dessverre hørte vi lite om dette da havpanelets rapport ble lansert i dag.

Sirkulær økonomi er et annet begrep som dukker stadig oftere opp i offentlig debatt. Dette var også et viktig tema da Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle nylig stiftet Konservativt Klimanettverk.

Gjenbruk er nøkkelordet her. Det er flott at vi skal satse på ny og karbonfri transport og ikke minst har norsk rederinæring gått i bresjen globalt her. Likevel viser all forskning på dette at vi fortsatt slipper ut for mye fra land og mye av dette havner i havet. Rapporten sier mye godt, men også mye selvfølgelig.

I et innlegg i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature, skrev statsminister Solberg følgende i forbindelse med lanseringen av rapporten: «Norway no longer approaches oil, transport, fisheries, Aquaculture and minerals separately, but monitors and managers ocean activities across sectors.»

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det gjenstår fortsatt et godt stykke før vi i Norge virkelig tenker tverrgående mellom sektorer. Petroleumsaktivitet er en aktivitet som fører til økt utslipp med global effekt, og vi må derfor omstille hvis vi ønsker nullutslipp innen transport. Fornybar må være nye løsninger ikke løsninger som kommer i tillegg.

Vi utfordrer politikerne til å ta rapporten for en bærekraftig havøkonomi på alvor ved å innføre praktiske tiltak og styre ressursene i kjølvannet av koronapandemien i retning av en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal vi lykkes med det må havet spille en nøkkelrolle og forskningsbasert kunnskap må ligge i bunn av nødvendige beslutninger.