For ikke så lenge siden het det seg at vi skulle bygge vårt land til nasjonens beste. Vi hadde som mål å få til en bærekraftig utvikling, der hvor alle var like ovenfor loven, og næringslivet og forvaltningen skulle forvalte fellesskapets ressurser, for fellesskapets beste!
Når man som en ung kystfisker sitter og hører på hvordan samarbeidet mellom kystfiskerne og forvaltningen en gang var, hvordan myndighetene og forvaltningen visstnok samarbeidet for å fremme en bærekraftigutvikling, når de eldre fiskerne snakker om dette eventyrlandet, der hvor gjensidig tillit og samarbeid, var de to pilarene som den norske fiskeriforvaltningen ble bygget på, så kan man ikke annet enn å tenke, hvordan havnet fiskerinæringen i dagens situasjon?
Dagens situasjon ser dessverre helt annerledes ut, fremtidsutsiktene våre er svarte som natta, og forakten og hovmodet mot fiskerinæringen sprer seg!
Mitt navn er Tobias Rosendal Bech, jeg er 21 år, og er på sett og vis den «siste kystfiskeren».
