Selvsagt spiller havet en avgjørende rolle for menneskehetens framtid, også som matfat. Men oppdrettsindustrien, slik den fungerer i dag, er åpenbart en del av problemet, ikke løsningen.
Flybåren oppdrettslaks fra norske fjorder, som opplever en enorm økologisk belastning fra industrien, blir selvsagt aldri bærekraftig. Dette påpeker jo også rapporten som Havpanelet bestilte («The Ocean as a Solution to Climate Change»).
De anbefalte stans av denne flyfrakt av oppdrettslaks innen 2023, men norske myndigheter la den bort. Alt annet ville nærmest vært utenkelig i et land der lakselobbyen har fått altfor stor makt over politikk, forvaltning og forskning.
Den har blant annet fått spredt fantasier om en fem eller seksdobling av produksjonen, også ved å hevde at FN støtter dette målet. Dette er blitt gjentatt i media en rekke ganger, og av Per Sandberg som fiskeriminister (han hevdet til NRK at FN hadde «pålagt» Norge å produsere mer laks til verdens befolkning). Jeg har ennå ikke sett noen dokumentasjon på at FN har gitt en slik tilrådning.
Om noen tviler på at oppdrettsindustrien, og dens lobbyorganisasjoner, inkludert Sjømat Norge, aktivt bedriver manipulering med slike miljøregnskap, vil jeg vise til Simen Sætre og Kjetil Østlies nye bok «Den nye fisken». Der er denne aktiviteten godt dokumentert og kildebelagt. Ystmark er nevnt en rekke ganger.
Selvsagt burde vi produsere bærekraftig mat fra havet, men når denne aktiviteten beviselig ikke er bærekraftig eller miljøvennlig, bør vi selvsagt revurdere situasjonen. Vi kan ikke fortsette å produsere vanvittige mengder oppdrettslaks når klimaavtrykket og miljøskadene er så store som i dag. Ystmark har i en årrekke hevdet at oppdrettsindustrien skal fø verdens befolkning, og at dette er klima- og miljøvennlig.
Men verdens befolkning skal ikke reddes av flybåren norsk sushi. Ystmark hadde nette fremmet manipulative argumenter av denne typen, om han ikke fikk millionlønn for å gjøre det.
