Du skal også lete lenge for å finne ei næring som ikke har behov for innovasjon og forskning.

– Så hvorfor lykkes vi ikke bedre med samspillet mellom kunnskap, innovasjon og næringsliv?

Kristian Henriksen, klyngeleder i NCE Aquatech Cluster Foto: NCE Aquatech Cluster
Alexandra Neyts, prosjektleder Brohode Havbruk 2050 Foto: NTNU

Norsk lakseoppdrett er helt i front i den teknologiske og industrielle utviklingen i den globale havbruksnæringen. Samtidig stiller stadig økende kompleksitet, og en rivende teknologisk utfordring, nye krav til både dybdekunnskap, erfaringer og innovasjoner.

Vellykket implementering av ny teknologi krever ofte tilførsel av kompetanse og, i mange tilfeller, samarbeid på tvers, både internt og eksternt. Samtidig ser en at tilførsel av ny kompetanse bidrar til utvikling og innovasjon på andre områder.

I havbruksnæringen jobber det dyktige og kompetente ansatte. Likevel har også de behov for faglig påfyll, formell kompetanseheving og videreutdanning. Ofte er det også stor verdi i å diskutere utfordringer og nye ideer med andre fagressurser.

Selv om havbruksnæringen har en sterk innovasjonskraft, og en allerede er tett på de ledende FoU-miljøene både nasjonalt og globalt, kan en stadig bli flinkere. En kjent problemstilling for mange er at det ofte kan være utfordrende for bedrifter å forplikte seg til store forskningsprosjekter, som tar ressurser og fokus bort fra daglig drift – selve hjertet i bedriften.

Samtidig er ofte prosjektideene bedriftene får presentert «vel forskningstunge» og litt langt fra hverdagen i næringslivet.

Dette har vi i prosjektet Brohode Havbruk 2050 nå utviklet en god løsning på.

Som en del av prosjektet lanserte vi i fjor ordningen Forsker i bedrift. Denne innebærer at en forsker utveksler til en bedrift i en periode på minimum ti arbeidsdager. I løpet av oppholdet kan forskeren bidra til å løse en eller flere reelle problemstillinger bedriften har, styrke nettverket mellom bedrift og kompetansemiljø, og inngå i bedriftens prosesser for å forbedre og styrke driften. Utviklingsprosessen skjer i regi av Brohode Havbruk 2050, som er finansiert av Norges forskningsråd. Arbeidspakken er koordinert av Sintef Ocean.

Til nå er det gjennomført tre piloter av Forsker i bedrift. Bedriftene Nofitech, Frøy og Måsøval fikk besøk av hver sin forsker fra NTNU eller Sintef Ocean. Tilbakemeldingene fra de tre bedriftene er tydelige: Denne ordninga fungerer!

Erfaringene fra pilotene har vist flere positive effekter, også langt utenfor de faglige rådene forskerne kom med under utvekslingen.

Det at en forsker tilbringer tid hos en bedrift, gjør at forskeren og bedriften blir bedre kjent med hverandre, og får et innblikk i hverandres arbeidshverdag og metodikk. FoU-lederen i Nofitech forklarte det slik:

«Ordningen «Forsker i bedrift» er en god måte å få industrien og akademia til å forstå hverandre. Vi snakker i utgangspunkt forskjellig språk, men når vi lærer hverandres språk og arbeidsmetoder, bryter vi noen viktige barrierer. Når man klarer det, blir samarbeidet lettere, og utbyttet større for begge parter.»

FoU-lederen har også forklart at hun gjennom piloten fikk erfare at den overdrevne respekten som de ansatte i bedriften og forskeren hadde for hverandre, var på et sunnere nivå etter at piloten var gjennomført.

«Det kan være vanskelig å «brainstorme» med en professor fordi du føler at vedkommende er mye smartere enn deg. Med en slik holdning kommer man ingen vei. Derfor var det fint for ansatte å se at professorer er vanlige folk de også. Jeg tror forskeren også hadde en overdreven respekt for oss og den jobben vi gjør. I starten lurte han på hva han kunne bidra med.»

De tre pilotene har vist at både FoU-miljøene og bedriftene kan høste frukter av hospiteringen. Vi ser at de konkrete resultatene og løsningene som kommer fram i løpet av det relativt korte samarbeidet, bare er én av mange positive effekter.

Framtidas havbruksnæring er avhengig av at dyktige folk samarbeider og finner løsninger sammen. Godt samarbeid er igjen avhengig av gjensidig vilje, forståelse og respekt.

Så hvordan skal vi øke suksessraten for samspill mellom kunnskap, innovasjon og næringsliv? Pilotene for Forsker i bedrift har vist at økt gjensidig forståelse for hverandres utgangspunkt og arbeidshverdag, samt utveksling av kunnskap, er et godt sted å starte.

Havbruksnæringen viser stor interesse for et slikt hospiteringsprogram og pilotene har allerede vist gode resultater. Nå gjenstår det å bygge en modell som også kan bestå etter at Brohode Havbruk 2050 har fullført sin prosjektperiode. Næringa er klar, nå håper vi forskningsmiljøene hiver seg på med den samme entusiasmen.