Det er nok mange ungdommer som venter på et slikt tilbud.
Statistikken viser en bekymringsfull utvikling i folketall og aldersfordeling, spesielt i Kyst-Norge. Den avgjørende faktor for at en har havnet i denne situasjon er de rådende betingelser for yrkesutøvelse vi har nå for tiden her til lands. For å kunne drive de tradisjonelle yrker som fisker, gårdbruker og fiskeoppdrett, så må en inneha tillatelse: kvote – konsesjon.
En konsesjon – kvote – kan tildeles yrkesutøverne av myndighetene. Det er altså en tillatelse til yrkesutøvelse. Denne tillatelse skal ikke kunne selges, slik som det nå for tiden praktiseres, og som i praksis blokkerer for ny rekruttering innen fiskeri, gårdsdrift og oppdrett. Dagens praksis angående kjøp og salg av yrkesutøvelse må bringes til opphør omgående, om en skal ha håp om å få utviklingen inn på et fornuftig og riktig spor, som igjen vil gi de unge troen på å skape seg en fremtid innen fiskeri og gårdsbruk.
På 1980-tallet fikk man noen år med svake årsklasser innen torskefiskeriene, det var årsaken til dagens kvotesystem. Det ble da innført kvoteregulering også for sjarkfiskerne. Kvotene ble så små at det ikke var til å leve av, men det var for at alle skulle få litt. Når dette med kvoter var opprettet, burde det samtidig hatt å gjøre med at reguleringen var ment å være av midlertidig art, inntil bestanden igjen hadde nådd et bærekraftig nivå, som igjen ville gitt fritt fiske til sjarkfiskerne.
Man har nå i mange år hatt rike årsklasser av torsk, men sjarkfiskeren må fortsatt forholde seg til kvoter i sin yrkesutøvelse. Med fritt fiske ville fiskeren helt sikkert kunnet doble sin inntekt, om han hadde fått lov til å utøve fisket uten begrensninger som tidligere før kvotereguleringen.
Dagens selvpålagte forordninger angående kvoter/konsesjoner er et katastrofalt svik mot de unge som står på terskelen til å ta et yrkesvalg, men som altså nå holdes utenfor fiskerinæringen som sjarkfisker p.g.a.et helt utopisk pengekrav for å få lov til å slippe til. Om dagens praksis hadde vært normalen i tidligere tider/år, så hadde en naturligvis ikke hatt bosetting langs kysten.
Hadde man måttet kjøpe konsesjon den gangen man begynte å eksperimentere med lakseoppdrett, ja, da hadde det vært for stor risiko økonomisk og det hadde ikke vært noen som hadde tatt sjansen. Vi må være glad det ikke var sånn når vi i dag ser hvilken stor og vellykket inntektskilde dette er blitt for landet.
Oppsitterne har til alle tider hatt sitt utkomme av det som naturressursene kunne gi, men alt av tilgjengelig kapital måtte gå til anskaffelse av båt og bruk -traktor etc. Det strider mot all sunn fornuft at yrkesutøverne nå må kjøpe rett til yrke.
Foranledningen til dette innlegg er en reportasje i Brønnøysunds Avis. Reportasjen var fra Bindal og handlet om en ung, driftig dame, som nettopp hadde kjøpt en brukt sjark, og var klar til å dra på lofotfiske på åpen kvote. Damen hadde bestemt seg for å bli helårsfisker, og ville satse 4 millioner kroner på å kjøpe kvote. Det er prisverdig at hun vil satse på fiske som helårsfisker. Men retten til yrkesutøvelse som fisker skal fiskeren ikke betale for.
Mitt råd til de fiskerne som har planer om å kjøpe kvote er: Invester først i ny motor for sikkerhets skyld. Skulle du være uheldig å få motorstopp, så får du ikke lånt mer penger og fiskeriet kan få en bråstopp. Dermed sitter du igjen med stor gjeld for kvotekjøpet.
Vi er mange som håper at de unge kommer tilbake i fiskeriene som er en god levevei og som er livsviktig for oss alle sammen.
Sjarkfiskerne har aldri vært noen trussel for fiskebestandene og bør naturligvis få lov til å utøve yrket uten kvotebegrensninger som i dag. Det hender ofte at uvær setter begrensninger for fisket, og det får være nok.
