Svein Ludvigsen, Høyres tidligere fiskeriminister, får skryt av fem Høyre-topper i et fellesinnlegg (3/9), der de sier seg svært fornøyd med Høyres fiskeripolitikk. Arbeiderpartiet, i likhet med store deler av folket langs kysten, ser det noe annerledes.
Det gjør også landsstyret i Norges Fiskarlag, som i sin uttalelse oppsummerer regjeringens behandling av kvotemeldingen med at den «har skapt en helt umulig situasjon». Det framstår derfor ganske krampaktig når Høyre-toppene nå prøver å skremme med Arbeiderpartiets fiskeripolitikk.
Arbeiderpartiet lyktes med å få fiskeripolitikken på rett kjøl igjen etter Svein Ludvigsen, og det vil vi også gjøre etter Solberg-regjeringens mange fiskeriministre. Vi ser en uønsket utvikling på flere områder, og et behov for å justere kursen.
Høyreregjeringen har valgt å se helt bort fra kritikken som kom fra Riksrevisjonen om at sentrale fiskeripolitiske prinsipper nå utfordres. De turer fram i samme retning, uten å vurdere konsekvensene. De har endret trålstigen til ulempe for kystflåten, og innført en ny, fast fordeling med 68 prosent til kystflåten, 32 prosent til havfiskeflåten.
Arbeiderpartiet har gått imot dette. Vi har tatt til orde for å videreføre den dynamiske trålstigen; en ordning som har bidratt til stabilitet og forutsigbarhet over mange år og under flere regjeringer. Dersom fordelingen skal være låst, bør det være en 70/30- fordeling, i tråd med det som opprinnelig ble fastsatt.
Også når det gjelder avsetningene til åpen gruppe har det kommet overraskelser. Ministeren valgte å se helt bort fra stortingsvedtaket om at disse kvotene skulle tas fra «toppen», altså før avsetning til henholdsvis kystflåten og havfiskeflåten.
Når ministeren ikke engang følger opp regjeringens egne forslag eller vedtak fra Stortinget, bidrar dette til alt annet enn forutsigbarhet og stabilitet for fiskerinæringen.
I nevnte innlegg blir det også tydelig at de fem høyretoppene ikke bare er uenig med egen fiskeriminister, men også vedtaket de selv sikret flertall for i Stortinget. Det gjelder i spørsmålet om hva som skal skje med strukturkvotene når tidsbegrensingen inntrer. Dette er neppe egnet til å skape forutsigbarhet for næringen.
Det er derfor behov for en ny regjering som kan sikre trygg og stabil styring i fiskeripolitikken, til fordel for både fiskerne og landindustrien.
Arbeiderpartiet er tydelig på at en justering av kursen trengs. Vi vil sikre en mer rettferdig fordeling av kvotene, og styrke bredden og mangfoldet i kystfiskeflåten med målrettede ordninger for rekruttering til fiskerinæringen, basert på tilstrekkelig kvotegrunnlag. Det betyr ikke noen dramatisk omlegging av fiskeripolitikken, slik det nå framstilles fra enkelte politiske motstandere. Men vi må få den på rett kjøl.
Regjeringen har bidratt til et unødvendig høyt konfliktnivå, noe som er uheldig for langsiktigheten og stabiliteten næringen trenger. Men vi må ta inn over oss Riksrevisjonens rapport om kvotepolitikken, som var tydelig på at sentrale fiskeripolitiske prinsipper nå utfordres.
Flåtestrukturen er mindre variert i 2018 enn i 2004, og eierskapet til fiskebåtene blir konsentrert på stadig færre hender. Riksrevisjonen mente også det er alvorlig at summen av endringer i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.
Arbeiderpartiet mener at samfunnskontrakten mellom hav og land må styrkes, og at det må tas grep for å sikre at mer fisk landes langs kysten og gir helårlige arbeidsplasser og aktivitet lokalt. Arbeiderpartiet vil også sikre en variert flåte som kan levere råstoff til land hele året. Pliktsystemet for torsketrålerne skal videreføres og videreutvikles.
Norsk fiskeripolitikk har aldri vært, og vil aldri bli, helt fri for konflikter. Med den lange rekken av fiskeriministre fra Frp og Høyre ut og inn, har konfliktnivået og uforutsigbarheten imidlertid økt til skadelige høyder. Arbeiderpartiets ambisjon er å samle kysten, og skape større verdier og sterke kystsamfunn.
Vi er klare for på nytt å ta over roret. Vi vil vektlegge å finne brede løsninger i Stortinget, og invitere til dialog og samhandling med hele kysten.
Kursen må rettes opp. En ny kvotemelding skal komme, slik også næringen har bedt om. At det betyr en mer rettferdig fiskeripolitikk med styrkning av kysten, sier seg selv.
