Strafferammen er ett års fengsel, og Kystvakten er foreslått å håndheve de nye reglene.

Saken gjelder «Forskrift om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold». I dette ligger systematisk bruk av ekkolodd for å lage et bedre bilde av bunntopografi, slik nesten alle fiskere gjør når de har ekkolodd koblet sammen med kartplottere fra f.eks. Olex og Furuno.

I forslag til forskrift legger departementet opp et regime der alle bunndata som er tettere enn 50 x 50 meter og dypere enn 30 meter, blir gradert som konfidensiell informasjon. Går en fiskebåt litt på kryss og tvers over et fiskefelt vil denne dataene bli vesentlig tettere, selv med de enkleste former for ekkolodd.

Har man i tillegg et multistråle ekkolodd av den enkleste typen, vil datatettheten på hundrede meters dyp bli ca. 3 x 3 meter, og har man en litt mer påkostet ekkoloddtype, vil tettheten kunne ligge på ca. 0,5 x 0,5 meter på samme dybden – alle varianter er altså langt inn i det «kriminelle» området.

Forskriften vil også medføre at Kartverkets egne nøyaktige bunndata ikke kan distribueres til sivile brukere. Dette er også svært uheldig i en tid der de elektroniske kartene som skal benyttes i godkjente ECDIS-systemer går over til en ny og fremtidsrettet standard, kalt S-100.

Dette er en standard som legger opp til langt bedre bunnpresentasjon, bl.a. i 3D, og med bunntypeinformasjon som egne informasjonslag. I lys av at Kartverket i et spleiselag med mange kommuner nå jobber med å få kartlagt hele Norskekysten på denne måten, (marine grunnkart) er det mer enn uheldig at Forsvaret blokkerer for å ta disse oppmålingene i fullt bruk i det sivile samfunn – data som er av meget stor interesse for både fiskerinæringen, skipsfart, havbruk, forvaltning og forskning.

Et regime, slik forskriften legger opp til, er stikk i strid med politikken som allierte NATO-land legger opp til – der er det full frigivelse av kartdata som gjelder, bl.a. for å skape konkurransemessige fortrinn til landenes forsknings- og næringsinteresser. Forsvarsdepartementet er her på kollisjonskurs med FN sin målsetting om bedre kartlegging av havene og kystene – målsettinger som er applaudert på høyeste politiske hold også i Norge.

Man kan ha forståelse for at forsvaret kan ha behov for å skjerme mindre områder for nøyaktige bunndata, men å blokkere hele det norske territorialfarvannet for nøyaktige kartdata (og innsamling av slike), for å skjerme innseilingen til Haakonsvern, og noen små minelagte områder, er fullstendig meningsløst, og et overgrep mot alle som driver aktivitet i havrommet.

Det er også oppsiktsvekkende at forskriften legger opp til at det militære graderingsregimet også skal gjelde farvannet rundt Svalbard, som i henhold til Svalbardtraktaten ikke skal ha militære installasjoner («skjermingsverdige objekter» som det heter i høringen til forskriften).

Høringen finnes på Regjeringens nettsider, og fristen for å svare er 13. desember. Jeg vil oppfordre alle fiskeri-, sjøfarts- og havbruksorienterte organisasjoner å sette seg inn i denne viktige saken, og konsekvensene det kan få for næringene i lang tid framover.