Hvordan skal vi lykkes med å etablere enn lønnsom og bærekraftig produksjon av norsk hvitfiskfilet?
For å kunne konkurrere med hvitfiskprodukter fra lavprisland og billige oppdrettsarter som tilapia og pangasius, må norsk fokus være på fortrinn som bærekraftig fiske, nærhet til ressursene, lavt miljøavtrykk, moderne produksjonsteknologi, kunnskap og unik ferskhet og kvalitet.
Margareth Kjerstad
Margareth Kjerstad er utdannet Fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Fra 1992 har hun arbeidet som forsker ved Møreforsking Ålesund. Hun har tidligere erfaringer som fisker i mange ulike fiskeri.
Arbeidsfeltet er foredling, markeds- og næringsutvikling for fisk og skalldyr, med fokus på hele verdikjeden, fra råstoff, foredling og marked. Arbeid med kommersialisering av nye produkt og lite utnyttede marine ressurser står sentralt.
Ny eksportrekord
Norge er den nest største eksportøren av fisk og sjømatprodukter i verden, og sjømat er en av Norges viktigste eksportnæringer. I 2018 fikk vi et rekordår for norsk sjømateksport. I følge Norges Sjømatråd eksporterte Norge 2,7 millioner tonn sjømat til
.Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, mens verdien økte med 322 millioner kroner eller 4 prosent fra 2017.
Økt etterspørsel
Det er økt etterspørsel etter konsumentvennlige filetprodukter, og sjøfryst filet blir omsatt både i det nasjonale og internasjonale markedet. Erfaringene fra rederiene viser at for å lykkes i markedet og oppnå gode marginer, er det er nødvendig å tilby beinfrie fileter og porsjonsstykker av høy kvalitet.
Ombordprodusert filet har spesielt god kvalitet, og ferske tinte torskefileter er trendy både i norske og utenlandske supermarkedet. Fileter og porsjonsstykker som blir tint og pakket i forbrukervennlige forpakninger er en produktkategori i vekst.
Tinte ombordproduserte fileter har svært god kvalitet og har bedre holdbarhet enn produkter som håndteres i fersk tilstand. Det blir også mindre matsvinn i butikkene når en kan tilpasse volumet som pakkes til omsetningen i butikkene.
Sjøfryst filet har lange tradisjoner
Den første fabrikktråleren med filetproduksjon, «Longva», ble levert i Ålesund i 1962 og på slutten av 1980-tallet hadde vi 25 fabrikktrålere som stod for mellom 15 og 20 prosent av samlet førstehåndsomsetning i Norge.
I dag er det kun åtte fartøy igjen som driver ombordproduksjon av sjøfryste fileter. Dette skyldes endringer av kvoter og omregningsfaktorer samt økte driftskostnader og konkurranse fra utenlandske aktører. Mange av de tidligere fabrikktrålerne er derfor erstattet av nye fartøy som kun produserer sløyd- og hodekappet fisk til lavere produksjonskostnader.
Som en konsekvens sendes en stor andel av norsk torsk til filetering i Kina, for så å returnere som konsumentvennlige produkter til Europa og USA. Det er grunn til å stille spørsmål til miljøregnskapet for denne transporten rundt jordkloden.
I 2019 blir den norske torskekvoten 725.000 tonn, en reduksjon på 50.000 tonn. Kvotenedgangen øker prispresset, og konkurransen i hvitfiskmarkedet skjerpes. Ifølge Mattilsynet er det i dag 78 båter med løyve til å fryse inn fisk ombord. 12 trålere har løyve for ombordproduksjon. Det er signaler om justeringer i regelverket som kan gi rom for at flere fartøy får muligheter for å drive filetproduksjon i fremtiden.
Kommersielle muligheter
Strukturendring, i kombinasjon med god dokumentasjon av kvalitet og automatiserte metoder, gir fortrinn i markedet. Dette vil kunne resultere i økt ombordproduksjon av sjøfryst filet. Produksjonsformen skaper verdier av hele fisken og leverer produkter av topp kvalitet. Dette er i tråd med Nærings- og Fiskeridepartementetes «Masterplan for marin forskning».
Filetproduksjon skaper mange lønnsomme arbeidsplasser og bidrar til økt innovasjon og utvikling i havfiskeflåten. Jeg er overbevist om at norsk fiskerinæring kan vinne markedsandeler og skape økonomisk gevinst ved å øke produksjonen av sjøfrossen hvitfiskfilet.
Fremtidsrettet teknologi som porsjoneringsmaskin for beinfrie fileter i kombinasjon med merkevarebygging av unike kvalitetsprodukter, er faktorer som kan utgjøre en forskjell og snu en trend. Det er viktig å produsere. Med rett satsing spår jeg en lys fremtid for sjøfryste filetprodukter.
Her kan du lese tidligere kommentarer fra Margareth Kjerstad:
