Fjordfiskenemnda (FFN) ga høsten 2020 et bredt innspill til Reguleringene for 2021. Siden silda nå nærmer seg kysten og fort treffer Fjordlinjene på sin vandring, synes jeg det er på sin plass å løfte fram deler av FFN sitt innspill. Det som gjelder fjordlinjene, fisket etter sild og vern av kysttorsk:
«Det er iht. utøvelsesforskriftens § 33f, første ledd «forbudt for fartøy på eller over 15 meter største lengde å fiske innenfor fjordlinjer som er angitt i vedlegg 4 til denne forskriften».
Så er det gjort en rekke unntaksbestemmelser fra dette forbudet – her omtales kun det som gjelder fiske etter sild. Unntakene gjelder for områder, fartøystørrelser og tidsperioder – og er til dels helårige.
FFN viser videre til § 33f, sjuende ledd: «Fiskeridirektoratet kan gjennom forskrift gjøre unntak fra forbudet i første ledd i bestemte fiskerier for bestemte fartøygrupper i bestemte områder for et bestemt tidsrom, i særlige tilfeller når det vurderes å være nødvendig for praktisk gjennomføring av fisket og det er vurdert forsvarlig ut fra biologiske og økosystembaserte betraktninger. I denne sammenheng skal Havforskningsinstituttets vurderinger tillegges stor vekt».
Det er en grunnleggende forutsetning at alt fiske i fjordene tar hensyn til lokale fiskebestander, herunder kysttorsk, som man vet blir tatt som bifangst i kystnært sildefiske. Det skal også tas hensyn til den mindre flåtens fiske innenfor fjordlinjene.
FFN får mange reaksjoner på sildeflåtens aktivitet innenfor fjordlinjene. Når silda siger innafor fjordlinjene kommer presset umiddelbart for å åpne for fiske med fartøy over 15 m. Slik FFN oppfatter det, er det i dag Fiskeridirektoratets sjøtjeneste som har ansvaret for prøvetaking, hvoretter det gis en vurdering til FIDIR sentralt. Det er FIDIR sentralt som tar beslutning om åpning eller ikke. Om Havforskningsinstituttet har en fortløpende rolle i dette er ikke kjent.
Det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt sjøtjenesten har tilstrekkelige ressurser til en grundig og fortløpende overvåkning.
Det må også stilles spørsmål ved om hjemmelen for unntak i utøvelsesforskriftens § 33f sjuende ledd praktiseres for liberalt. Etter FFNs oppfatning gjelder i praksis ikke hovedregelen i § 33f første ledd ved fiske etter sild. Slikt kystnært sildefiske medfører utvilsomt uheldig beskatning av kysttorsk.
På bakgrunn av ovennevnte vil FFN sterkt tilrå at dagens generelle unntaksbestemmelser for fiske etter sild med not innafor fjordlinjene oppheves i sin helhet. FFN tilrår videre at utøvelsesforskriftens § 33f, sjuende ledd, praktiseres slik at det kun åpnes der det er vurdert forsvarlig ut fra reelle biologiske og økosystembaserte betraktninger etter samråd med Havforskningsinstituttet.
FFN legger til grunn at Fiskeridirektoratets sjøtjeneste gis tilstrekkelige ressurser til å foreta grundig og fortløpende overvåkning. FFN legger også til grunn at det foretas grundig og fortløpende overvåkning av innblanding av hvitfisk utenfor fjordlinjene. FFN vil anbefale at resultatene av prøvetaking og beslutninger som tas, offentliggjøres fortløpende. Det er viktig at det praktiseres meroffentlighet i slike saker.
FFN legger til grunn at det snarest settes i gang et arbeid med gjennomgang av fjordlinjene. FFN viser til at Havforskningsinstituttet i sin rapport har pekt på en gjennomgang av fjordlinjene som et aktuelt tiltak for kysttorsken. FFN viser også til nemndas mandat § 3 punkt c), og legger til grunn at det tilrettelegges for at nemnda involveres i et slikt arbeid.»
FFN tar her opp flere helt sentrale problemstillinger. Jeg har ikke kunnskap om hvorvidt noe av dette er fulgt opp, eventuelt vil bli fulgt opp i praksis nå i høst. Det gjenstår å se om forvaltninga greier å stå mot presset når Fiskebåt, Norges Fiskarlag og sildefiskere blåser i basunene.
