Da var Fiskeridepartementet i min del av verdenen det Superdepartementet som Ystmark etterlyser, og som ministeren synes han allerede har som arbeidsplass. Jeg hadde lovet meg selv å ikke mene noe om dette. Helt til Fiskeribladet i en lederartikkel, med hovedvekt på hva noen har ment før, synes det er en dårlig ide.

Først vil jeg kommentere noen åpenbare forvirringer. Ystmark har selvsagt ikke foreslått et superdepartement underlagt Olje- og energidepartementet. Han foreslår derimot alle havnæringene underlagt ett departement, og att man gjerne kunne bruke OED som den organisatoriske plattformen. Så peker Ystmark på at utviklingen av havbruksnæringen stiller nye arealkrav og etablerer nye konfliktflater bl.a. mot petroleumssektoren. Fiskeflåten har hatt disse utfordringene siden oljeletinga startet.

Det er havfiskeflåten og offshore havbruk som vil møte arealkampen, mens dagens havbruksnæring og den kystnære fiskeflåten i stor grad går fri.

Det er udiskutabelt at OED står sterkere på for sine næringer enn hva Nærings- og fiskeridepartementet gjør for fiske og havbruk, to næringssektorer som ikke passer inn i næringsnøytralitetstankegodset i NFD. Ett NFD hvor fiskeri- og havbruksforvaltningen er blitt stadig mer fragmentert og svakere i stand til å stå opp mot de nye havnæringenes arealkrav. At NFD er satt opp med en næringsminister som er departementssjef og en fiskeriminister som dessverre reelt sett er en juniorminister, gjør ikke saken bedre.

Til slutt foreslår Fiskeribladet ett Fiskeri- og sjømatdepartement – med havbruk i samme departement som olje og gass! Seriøst? som mitt barnebarn ville sagt.

Det synes ikke som om Fiskeribladet forstår at med ett havnæringsdepartement – med en minister som ansvarlig for alt - vil de kompromissene som ville måtte finnes internt i departementet ha en uslåelig styrke utenfor departementets vegger. Tror noen at Miljødepartement og Kommunaldepartement ønsker ett tungt havdepartement velkommen?