Vi kunne ikke vært mer enig. Nå trenger fiskerinæringen en klimaplan, ikke en klimaavgift.

Mariann Frantsen, leder Pelagisk Forening Foto: Kjersti Sandvik
Kristian Sandtorv i Pelagisk forening Foto: Ole Erik Klokeide

Den norske fiskeflåten bidrar med sunn, bærekraftig og klimavennlig mat. Det bør være en målsetting, også for myndighetene, at vi skal fortsette å høste maksimalt av klimavennlig mat innenfor bestandenes tålegrense. Fiskeflåtens muligheter til å redusere klimagassutslippene er begrenset, men til tross for at flåten har strukturert og gjort grønne investeringer, så er tendensen nå at CO2-utslippene fra fiskeflåten øker. Det kan tyde på at tidligere antagelser om hva som fører til utslippsreduksjon, ikke har virket slik man har hatt forventning om.

I dag er det ikke tilgjengelig teknologiske løsninger som i sum gir særlig reduksjon av klimagassutslipp. Med tiden vil det skje en teknologisk utvikling som gradvis kan innfases og gi en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp for fiskeflåten.

Fiskeflåten og landbruket har vært fritatt CO2-avgift. Landbruket er som matprodusent fortsatt fritatt CO2 avgift og har inngått en klimaavtale med staten. Pelagisk Forening mener at den beste løsningen for fiskeflåten er å inngå en klimaavtale, som er rigget for de spesielle utfordringer som fiskeflåten må forholde seg til.

Det betyr at samfunnsoppdraget, som er definert i fiskerilovgivningen, og hvordan naturen påvirker fiskeriene, må ligge i bunn. Vi trenger en helhetlig tilnærming til hvordan fiskeflåten kan oppnå lavest mulig fotavtrykk fra klimagasser. Vi må sørge for at midlene vi som næring skal bruke på tiltak, har best mulig effekt på reduksjon av klimagassutslippene. Vårt beste bidrag for klimaet er å levere klimavennlig mat.

Den forslåtte CO2-avgiften og innretningen på kompensasjonsordningen vil virke mot sin hensikt. Vi med flere, frykter at marginale fiskeri blir ulønnsomme, og vi ender opp med å levere mindre mengde sunn og klimavennlig mat. På tvers av hva som er hovedmålet, å få ned utslippene. Næringens beste bidrag for klimaet er å levere klimavennlig mat.

Avgiften har også andre utilsiktede konsekvenser som at mannskapet blir påført ekstra utgifter, bunkring og levering utenfor Norge, som igjen gir mindre råstoff, arbeid og verdiskaping i Norge.

CO2-avgiften og kompensasjonsordningen er ment å skulle tvinge forurenser over på mer klimavennlige alternativer. Dette fungerer når gode alternativer finnes. Dette er ikke tilfellet for fiskeflåten. Det viser utslippene våre.

Våre utslipp er lave, men i grove trekk er utslippene i dag de samme per kilo fisk fanget som for 20 år siden – til tross for at flåten er strukturert og har gjort grønne investeringer. Gjennom å levere klimavennlig mat til en hel verden, er fiskeflåten allerede en del av løsningen på klimautfordringene.

Avgifter og krav om å gjøre teknologiske tiltak kan virke mot sin hensikt ved påtvungen fornying av flåten. Særlig når teknologialternativer i altfor liten grad bidrar til reduksjon av utslipp av klimagasser, sett opp mot kostnaden.

Det er store utslipp ved å bygge nye fartøy, og levetiden for våre viktigste driftsmidler er lang. Derfor går ikke det totale klimaregnskapet i pluss med å bytte ut gode fartøy for tiltak som ikke gir stor klimagevinst i drift. Det er grønnvasking. Framover bør klimadebatten i større grad inneholde kost-nyttevurderinger.