De som har makt er vår lovgivende forsamling som vedtar (fiskeri) lovgivningen i dette landet.
Overbyr fiskere
Når det gjelder industriens behov for fisk, så blir ikke det mindre av at kapitalsterke aktører får anledning til å overby både fiskere, og mindre fiskekjøpere/tilvirkere i budrunder om retten til å høste av en begrenset ressurs.
Vi hadde samme debatt på 1950–60 tallet, som medførte at vår lovgivende forsamling åpnet for unntak i fiskerilovgivningen, og som etter hvert medførte at fiskeindustrien fikk rettigheter til å eie cirka 30 prosent av rettighetene som i dag er underlagt norsk forvaltning i Barentshavet.
Resultatet av dette var at en del spekulanter brukte tid på inkompetente politikere i vår lovgivende forsamling, på å radbrekke de reguleringer som først ble innført. Dette ble gjort med henvisning til lønnsomheten i industrien, men unntatt lønnsomheten i de rettigheter og trålere som industrien eide.
Strukturert bort
Resultatet er at disse rettighetene som industrien fikk disponere pga. avhengighet av fisk, nå er strukturert bort fra både regionene de ble gitt til, og ikke minst den samme fiskeriavhengige industrien.
Fisken i havet vil alltid være en mangelvare for aktører både på sjø og land. Løsningen er ikke å slippe kapitalkrefter fritt inn i budrunder på en ressurs og rettigheter som i utgangspunktet er gratis, men heller å regulere denne begrensede ressursen på en slik måte at man både får en god verdiskaping i alle ledd. Det vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst som man vet er større enn det frysetrålere (og større «kystfartøy») i dag representerer, når de leverer fisk av en redusert anvendelsesgrad på frysehotell, og gjerne uten bearbeidelse i den norske fiskeindustrien.
Fisken i havet vil alltid være en mangelvare for aktører både på sjø og land
Vedtatt av våre folkevalgte
Industrien har i dag anledning å eie inntil 30 prosent av rettighetene på hvitfisk i Barentshavet.
Før man vurderer å åpne for fri kjøp og salg av de resterende 70 prosentene av rettighetene, som i dag i stor grad oppfyller intensjonen både deltagerlov, bør man ta en stopp og tenke seg litt om. Ikke minst på havressursloven, som ikke er vedtatt av fiskere, men av våre folkevalgte i Stortinget. Man bør heller se på dem som i dag eier disse rettighetene som industrien ble tildelt å kunne eie, og se om dagens eiere oppfyller konsesjonsbetingelsene som er grunnen for dispensasjonen industrien har fått.
