Ved forskrift av 13 mars 2019 om høsting av krill og andre dyreplankton er det åpnet for et regulært
etter disse arter. Denne forskrift endrer forbud mot å fiske rødåte, krill og andre dyreplankton (2006).Mens 2006-forskrifter oppstilte et totalforbud for tråling etter disse arter (jf. formuleringen «Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rødåte, krill og dyreplankton i Det nord-østlige Atlanterhav, ICES-områdene I-XIV», er den nå gjeldende forskrift gitt følgende tilføyelse:
«Forbudet gjelder ikke høsting av rødåte som er regulert i annen forskrift». Denne endring må leses i sammenheng med en forskrift av samme dato, forskrift av 13. mars 2019 om regulering av høsting av rødåte i 2019. Her tillates «fartøy med rødåtetråltillatelse etter konsesjonsforskriften [å] høste og lande inntil 254 000 tonn rødåte».
Senterpartiet er sterkt imot at det skal kunne drives direkte tråling i matfatet til sild, makrell, lodde og andre fiskeslag samt sjøfugler. Vi viser til naturmangfoldslova § 9 om føre-var-prinsippet;
«Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak».
Dette prinsippet forbyr gambling med den skjøre balanse som eksisterer mellom fiskeyngel og rødåta. Vi vet verken hva som er grensa for hva rødåta tåler men langt mindre kjenner vi de aksjoner, interaksjoner og reaksjoner som kan inntreffe hvis høstingen utsulter generasjoner av fiskeyngel med de følger som det kan få for fiskebestandene.
Og det er direkte uansvarlig med det kvantum som FrP-statsråden nå legger opp til, det vil si 254.000 tonn mot 165.000 tonn i det såkalte forslaget til Havforvaltningsplan. Det er heller ikke nevnt hva rødåta skal kunne brukes til.
Senterpartiet vil utsette oppstart av kommersielt fiske etter rødåte inntil Havforskningsinstituttet har kunnet samle og analysere sikrere data for hva som i «worst case» skjer med biotopene hvis «ve og vel» avhenger av rødåta.
