Først av alt: Jeg er ikke leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL). Jeg gikk av som leder i EDL i september i år og har ikke lenger noe tillitsverv i organisasjonen.
Dernest: I 2005 inngikk Regjeringen en avtale med Sametinget om at Sametinget og samiske organisasjoner har en rett til konsultasjoner med Regjeringen og dets underliggende organer. Denne ordningen ble lovfestet i sameloven sist sommer.
I den loven heter det at hensikten med disse «konsultasjonene» eller møtene, er for å prøve å oppnå enighet. (Samelovens §4.6 «Konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet.») Når to eller flere parter ellers møtes i den hensikt å forsøke å bli enige, så kalles dette ellers for forhandlinger. Begrepet konsultasjoner er derfor villedende. På disse møtene kan en selvsagt bli enige. Oppnådd enighet som et resultat av forhandlinger, er vel forpliktende?
Ikke en eneste gang siden «konsultasjons»-instituttet ble opprettet i 2005, har disse forhandlingene vært åpne.
Myndighetene har i tillegg skaffet seg hjemmel ved §19 i offentlighetsloven, til å kunne unndra protokoller fra disse møtene, fra innsyn og offentliggjøring. Med unntak av de halvårlige «konsultasjonene» mellom Kommunal – og moderniseringsdepartementet og Sametinget, blir ikke protokoller fra disse møtene offentliggjort rutinemessig.
Offentligheten vet derfor ikke om det finnes hemmelige avtaler mellom Sametinget og/eller samiske organisasjoner på den ene siden og Regjeringen og dets underliggende organer på den andre siden, for eksempel mellom Nærings- og fiskeridepartementet eller Fiskeridirektoratet på den ene siden og Sametinget på den andre siden, som er inngått i slike «konsultasjoner».
Dersom Bivdu er en samisk fiskeriorganisasjon, har Bivdu en lovfestet rett til å kunne sette seg ned og forhandle med Nærings – og fiskeridepartementet og alle de organer som ligger under departementet. I og med at disse forhandlingene skjer bak lukkede dører er det berettiget å omtale dette som «bak ryggen på de andre fiskeriorganisasjonene». I tillegg er det slik at det som Bivdu måtte bli enig med det aktuelle statlige organet om, ikke trengs å offentliggjøres for de andre fiskeriorganisasjonene og samfunnet for øvrig. Slik er det blitt.
Dette må ikke oppfattes som en kritikk av Bivdu. De benytter seg bare av den retten som Stortinget har lovfestet at de skal ha, om Bivdu er en samisk organisasjon.
De som derimot bør kritiseres er de stortingsrepresentantene og partiene på Stortinget som stemte for denne lovbestemmelsen. Lovbestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling av samer og ikke-samer, altså en forskjellsbehandling på etnisk- og avstammingsrelatert grunnlag.
Den som ønsker å lese mer om dette, kan lese kapittel 4 i sameloven.
