- Et skudd for baugen for sjarkflåten

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett å ta bort tilskuddet til drift av velferdsstasjoner for fiskerne. Det er toppen av smålighet! Næringen bidrar selv gjennom egenfinansiering og Fiskarlagets drift i 2015 til hele 25 velferdsstasjoner langs kysten. En konsekvens av regjeringens forslag vil kunne være at denne virksomheten reduseres drastisk. Jeg må si at jeg syns det er bedrøvelig å kaste vrak på dette tiltaket, som er et lite tiltak i den store sammenhengen, men som har så mye å si for fiskerne våre, som har et av de hardeste og farligste yrkene i landet.

For oss som sitter trygt inne på kontorene våre kan slike tiltak som velferdsstasjoner muligens virke ubetydelige. Det er en direkte flau og farlig feilslutning. Jeg setter veldig pris på at disse anleggene er tilgjengelig for alle fiskere, og vil takke Fiskarlaget for at de driver velferdsstasjoner på spleis med offentligheten for alle. Man må jo håpe at dette rettes opp i behandlingen av statsbudsjettet, ja faktisk vil jeg si at jeg forventer det. Det får være måte på feiltasting med samfunnskalkulatoren.

For å sikre at det er mulig å drive ett fiske i denne flåtegruppa, er det viktig at de store avstandene mellom fisker og fiskekjøpere på fiskemottak avhjelpes.

Føringstilskuddet er en av de andre tiltakene som staten har kalkulert bort. Det er store avstander mellom fiskemottakene, noe som gjør at dette er en reell utfordring for de minste fartøyene og sjarkflåten. For å sikre at det er mulig å drive ett fiske i denne flåtegruppa, er det viktig at de store avstandene mellom fisker og fiskekjøpere på fiskemottak avhjelpes. Det sikrer at det fiskes langs hele kysten og at andre fiskeslag enn de mest vanlige beskattes på en god måte. Fisken blir transportert fra stasjonen og inn til et mer sentralt produksjons- eller pakkeanlegg. Føringstilskuddet er en vesentlig faktor i denne sammenheng.

Utviklingen i føringstilskuddet bevilget over statsbudsjettet de siste årene er slik som tabellen under viser:

Føringstilskuddet er en forutsetning for å kunne opprettholde den desentraliserte mottaksstrukturen langs norskekysten. I takt med at stadig flere produksjonsanlegg er blitt lagt ned, har det vokst frem et nett av mottaksstasjoner som gir den minste kystflåten mulighet til å levere fangst på en fornuftig måte. Konsekvensen av at potten til føringstilskudd reduseres eller i verste fall forsvinner, kan bli at den minst mobile flåten får et så dårlig tilbud at mange vil vurdere å legge ned driften. Det vil ha konsekvenser for mange små kystsamfunn.Nedgangen fra 2018 til 2019 er på nesten ti millioner kroner og er dramatisk. I 2018 brukte bare Norges Råfisklag alene over 23 millioner kroner til føringstilskudd.

I Norges Råfisklags distrikt er det hele 40 stasjoner som tar imot fisk og 20 stasjoner som er mottaker av taskekrabbe for videre transport til produsenter. Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø er en av de som har bygd opp en fiskebedrift som leverer førsteklasses fersk og frossen sjømat til hele landet, med hovedvekt av kundekretsen i Nord- Norge. Denne utmerkede fiskebedriften har blitt kåret til Gaselle bedrift og har gjennom årene også – meget velfortjent - mottatt andre priser. Karl henter fisk rundt i et større område, for eksempel i Nord-Troms. Uten føringstilskudd blir det ikke aktuelt å gjøre dette. For fiskerne er dette et stort skudd for baugen. Det er det også for Sametinget da vi i vårt daglige arbeid er opptatt med å sikre forutsetningene for ei kystnær fiskereid fiskeflåte. Det er viktig for oss fordi det også sikrer et fortsatt materielt grunnlag for sjøsamisk kultur og levesett.

– Kutt i føringstilskudd kan bety kniven på strupen for sildefisket i nord

Les mer

Fiskerinæringen i Norge mottar veldig lite subsidier, men bidrar selv med veldig mye. Når det gjelder forslaget om å finansiere føringsordningene med bruk av inndratte midler, så er det slik jeg ser det, å flytte ansvaret for fiskeri- og distriktspolitiske virkemidler over på fiskesalgslagene fremfor at myndighetene tar ansvar med å sikre tilskudd til servicestasjoner, og for at sjarkflåten og åpen gruppe fortsatt skal kunne få levere sin fangst nært nok til at det er effektivt, kvalitetsmessig og regningssvarende.

Vi står altså i en situasjon hvor vi i framtiden kan måtte vektlegge hensynet til fiskerikontroll og forebygging av fiskerikriminalitet opp mot hensynet til mottaksforhold for den minste flåten og aktivitet i kystsamfunnene – og det er Råfisklaget som må gjøre denne avveiingen, ikke politikerne som har ansvaret for å sikre samfunnsperspektivet i denne sammenhengen. Begge disse forslagene i nasjonalbudsjettet er meget dårlige forslag som virkelig står til stryk. Jeg ber om at Stortinget rydder opp i dette rotet som fiskeriministeren endatil forsvarer i Fiskeribladet. Det er ingen skam å ta til fornuft.