5. april kommenterer journalist Astrid Meland regjeringens nylig fremlagte Nasjonal transportplan i avisen hun arbeider i, VG.

Kommentaren er gjennomsyret av at transportplanen både er lest- og vurdert med Oslobrillene godt plassert på nesetippen. Det skapes et inntrykk av at alt som er utenfor Oslogryta ikke bør gjennomføres. En rekke foreslåtte prosjekter omtales i negative ordelag – ”en hel masse veier og tunneler som ikke lønner seg for samfunnet vårt”.

Mitt første spørsmål er hvorfor alle prosjekter utenfor Oslo-regionen skal ”måtte lønne seg for samfunnet” – og hva og hvem er egentlig dette ”samfunnet” det stadig refereres til?

Ta for eksempel skipstunellen på Stad som er et prosjekt fru Meland mener ikke bør gjennomføres. Langs kysten gleder man seg derimot. Endelig, etter 143 år og 19 utredninger ser tunellen endelig ut til å bli realisert. Fru Meland omtaler den i lett spydige vedinger: ”ren sløsing som alle utregninger dømmer nord og ned” – og – ”vil gå ut over noe annet som for eksempel trygge skoleveier”. La oss se litt mer på disse to utsagnene fra Oslobrillene til fru Meland.

Først ”ren sløsing”:

Den totale kostnaden for tunnelen er 2.699 millioner kroner. At dette ikke tilsvarer mer enn overskridelsene ved bygging av Rikshospitalet, er det ingen som synes å vektlegge.

Vi kan legge til overskridelsene ved bygging av ny hovedflyplass, Gardermobanen, Romerikstunnelen, rehabiliteringen av Slottet og kanskje og operaen. Men disse prosjektene var mer synlige fra hovedstaden, og dermed trolig samfunnsmessig ”viktigere” og derfor nok ikke ”ren sløsing”.

I Oslo bygget man for noen år siden ny hoppbakke til nesten 2 milliarder kroner.

Sjøfartsnasjonen Norge prioriterer således en hoppbakke foran sikkerhet på kysten. Kyst-Norges verdier settes beviselig til stadighet opp mot Østlandets mer ”høyprofilerte” verdisyn. Sløsing, ja vel fru Meland.

Dernest – gå ut over for eksempel ”trygge skoleveier”:

Her benytter fru Meland seg av en klassisk teknikk, nemlig å sette et prosjekt opp mot en såkalt svak gruppe, denne gang skolebarns trygghet på skoleveien. Når hun benytter seg av den slags billige poenger burde hun i anstendighetens navn også tenke litt på tryggheten til de som har sin levevei på havet og ferdes langs vår værharde kyst.

Den totale skipstrafikken forbi Stad hvert år teller i alt 18.000 fartøyer. Mange av disse er små fartøyer og fiskebåter. Været omkring Stad er ofte hardt og i følge eksperter vil vi få stadig mer ”ekstremvær” i fremtiden.

Hvert år blir det registrert rundt 20 mer eller mindre alvorlige hendelser på sjøen ved Stad og etter siste krig har mer enn 50 menneskeliv gått tapt i dette området. Ikke skolebarn riktignok, men sjøfolk og fiskere. Kanskje har deres liv mindre verdi enn skolebarns liv – ikke vet jeg fru Meland.

Norge vil være et rikere land om vi ikke bygger ut prosjekter som Stad skipstunell hevder fru Meland. Ja, kanskje vi da kunne få råd til et nytt kunstmuseum eller noe lignende i Oslo. Det ville vel være både berikende og samfunnsmessig regningsvarende.