Årsmøtet i Bø Kystfiskarlag aksepterer ikke noen form for ulovligheter i fisket. Disse aktørene som bedriver ulovligheter må lukes bort for det er ikke næringen tjent med.

Etter årsmøtets kjennskap er det ikke noen som er tatt for juks i hvitfisknæringen, det verserer rykter på at det foregår ulovligheter i hvitfisknæringen men ingen er tatt.
I kongekrabbefisket er det kommet fellende dom i dette fisket.

Stig Pedersen styrelederen i Bø Kystfiskarlag Foto: Privat

Det er også snakk om utenlandske aktører med kriminell virksomhet som er inne i bildet, dette ut fra rapporter fra PST og Økokrim. Når det gjelder rapportene fra PST og uttalelser fra Økokrim om juks i fiskerinæringen, er det kongekrabbefisket som er nevnt. Det står også at det er fiktiv fakturering, feilaktig prising og bruk av uriktige dokumenter legger grunnlaget for å kamuflere grov økonomisk kriminalitet, herunder skattesvik, regnskapsovertredelser og bedrageri, i tillegg til overfiske.

Dette, som nevnt ovenfor, viser at kontrollen på land må styrkes, som igjen gir bedre kontroll på hva som landes.

Da blir det et blindspor, etter årsmøtets mening, at fiskerne pålegges mer rapportering og merarbeid fra havet når det svikter på land. Her må en få revisjon på hva som kjøpes og selges på det enkelte fiskemottak som er et krav som lokallaget er fremmet tidligere.

Årsmøtet kan være med på å sende melding om landingstidspunkt og kontrollen på kaia er så velkommen.

Når det gjelder rapportene fra PST hvor de skriver at fiskeri- og sjømatindustrien, er det bare da fiskerirelatert eller er oppdrett også med i dette? Hvis så blir det feil at fiskerne tas med i samme bås, en må kunne forlange at en skiller mellom fiske og oppdrett hvis det er tilfelle i disse sakene.

Det er derfor etter årsmøtets mening veldig unyansert at ei heil fiskerinæring skal bli anklaget for juks når så ikke er tilfellet. Her bør politikere, byråkrater, PST og media være mere edruelig i sine uttalelser i disse sakene.

Årsmøtets medlemmer blir nedlesset i krav om rapportering av fangst, fangstområdet etc. Nye avgifter som skal betale dette. Årsmøtet stiller seg spørsmålet om det blir bedre med nye krav og avgifter som blir lesset på fiskerne, eller er svaret et helt annet for å få bukt med ulovligheter?

Etter årsmøtets mening er svaret ja, medisinen er få kontrollører ut på kaiene og er det mistanker om ulovligheter, vær der til det blir bekreftet eller avkreftet. Slik årsmøtets medlemmer opplever det, er at bemanningen på distriktskontorene til fiskeridirektoratet blir mindre og ved avgang blir ikke nye ansatt ved disse kontorene, men flere blir ansatt i Bergen.

Årsmøtet forventer ikke at kontrollørene skal være på kaiene ved alle fiskemottakene daglig, men ved rullering mellom stedene kan de kan være der plutselig. Dette vil virke preventivt og muligheten for de som vil omgå lovverket minsker.

Dette er også noe tidligere kontrollør i Fiskeridirektoratet Tor Glistrup sier i en artikkel i Fiskeribladet 29/10 i år. Der var overskriften Fremtidens ressurskontroll – et mageplask? Der stiller han spørsmål ved selve mandatet og de som var i utvalget, som besto av folk som hadde lite eller ingen kunnskap om det å være i båt, kai, mottaksanlegg og i hvert fall ikke i en kontrollsituasjon. Det som han videre sa i denne artikkelen er vært å merke seg.

Årsmøtet krever at det blir slutt på den kollektive avstraffelsen av ei heil fiskerinæring det være seg i fiskebåten eller på fiskemottaket. Ta de som jukser og domfell de og ikke døm ei heil fiskerinæring.

Årsmøtet krever at det blir ansatt nye ansatte ved fiskeridirektoratets avdelinger langs kysten slik at disse kan utøve kontroll ved distriktets fiskemottak.

Årsmøtet krever at politikere, byråkrater og media er mer edruelig når de uttaler seg om juks i fiskerinæringen. Det hjelper ingen og anklage ei heil næring for juks når det er de få som ødelegger for hele fiskerinæringen, lukes disse bort er en kommet et stykke på vei.