Dette vil kunne bidra til at distriktsbaserte næringer blir mer attraktive for framtidas arbeidskraft.
Forskning viser nemlig at de viktigste kjennetegnene ved personer med høyere utdanning som jobber i distriktene, er enten at de kommer fra distriktskommuner selv eller at de har fått verdifull erfaring fra arbeid i distriktsområder gjennom utdannelsen.
Dette er ei problemstilling som mange er opptatt av og nylig kunne vi lese at Vesterålen regionråd har diskutert tiltak for å få studerende ungdommer tilbake til regionen og blant annet diskutert ei ordning med tilskudd til betaling av studenthybler.
At rekruttering er et reelt problem i mange regioner, ser en tydelig av ferske tall fra NAV som viser at mange offentlige og private virksomheter har problemer med å rekruttere nye ansatte med den riktige kompetansen samtidig som det finnes flere tusen registrerte arbeidssøkere.
Men hva annet kan man gjøre enn å betale tilskudd til studentenes bokostnader på studiestedet?
At erfaring fra lokalt arbeidsliv er viktig for rekruttering, forteller oss at desentraliserte utdanninger er en viktig kilde til kompetanse for det lokale arbeidsmarkedet.
Men dersom denne muligheten mangler, må virksomhetene sørge for å få studenter i tale i kortere eller lengre tid, slik at de kan erfare at arbeidsplasser i distriktene er minst like interessante som tilsvarende stillinger i urbane strøk.
Måten dette kan gjøres på, spesielt nå når det går mot sommerferier, er å aktivt tilby studenter sommerjobber på sykehjem, sjømatbedrifter, kommuneadministrasjon og der man erfaringsmessig veit det blir behov for kompetanse framover. Det er ikke lenger nok å annonsere etter arbeidskraft, man må aktivt «selge seg inn» som arbeidsgiver. Bedre jobbintervju enn sommerjobb finnes ikke.
Ellers i året kan bedrifter være aktive gjennom å tilby studenter kortere eller lengre praksisperioder, tilby masterstipend for at studenter skal skrive oppgaver om problemstillinger som er relevante for bedrifter/regioner eller tilby opplæringsstillinger med 3–12 måneders varighet. Kanskje kan flere bedrifter gå sammen for å organisere en turnus hvor studenter gis variert arbeidserfaring fra flere bedrifter i regionen?
Universiteter og høyskoler er stort sett lokalisert i de større byene og er derfor «medskyldige» i en utviklingsprosess som trekker studentene inn til sentrum. Men vi ser gjerne at distriktene kommer opp med virkemidler som kan trekke i motsatt retning.
Norges fiskerihøgskole har praksis inkludert i noen emner og har i den anledning et godt samarbeid med mange bedrifter langs kysten, men vi kan gjerne gjøre mer. Vi har en ambisjon om å bli bedre gjennom utvikling av nye etter- og videreutdanningskurs (EVU) og på den måten bidra til en ambisjon om «livslang læring» for våre tidligere studenter og andre interesserte.
Og om ikke pandemien har vært godt for noe annet, så har vi i hvert fall erfart at mange møter og deler av undervisningen, kan foregå digitalt. Det kan i neste omgang komme et distriktsbasert arbeidsliv til gode og gi et bedre EVU-tilbud.
