Britene skal ikke implementere EU-direktiver, men alt britene vil selge til det indre marked, må følge EUs standarder. De får for eksempel ikke solgt kjemikalier til kunder i EU, som ikke er i tråd med kjemikaliedirektivet.
Avtalen godtar at det i dag er likeverdige regler med hensyn til arbeidstager-rettigheter og vilkår, miljøhensyn og statsstøtte. Endrer en av partene dette på en måte som påvirker handelen, skal det vurderes og den andre parten har rett til mottiltak, som trolig vil være toll.
Avtalen illustrerer godt forskjellen på å være i det indre marked, som EØS-avtalen innebærer for Norge, og være utenfor som tredjeland, slik Storbritannia vil være fra 1. januar. Britenes mulighet for å arbeide og bo i nabolandene, blir vanskeligere og ikke fritt, som i dag. Britiske ungdommer får ikke lenger muligheten til å være med i utvekslingsprogrammet Erasmus for studenter.
Handelsavtaler inngås for å lette vilkårene for handel mellom partene. Denne er en første handelsavtale i historien, som legger nye hindringer i veien for handelen mellom partene.
Alle som håpet britene skulle gi oss en modell for en bedre avtale enn EØS må være skuffet. Men de håpet på det umulige.
