Leser de ikke aviser? Følger de ikke med i timen? Husker de ikke hva de selv har sagt, eller mente de ikke alle fine ord om at de ønsker flere kvinner inn i organisasjonen?

Kjersti Sandvik, debattansvarlig Fiskeribladet

I dag har vi tatt et stort skritt mot å forenkle og forbedre vår struktur, sa Kjell Ingebrigtsen da han presenterte utvalget.

Nei. I dag tok Fiskarlaget et steg tilbake, eller i beste fall til siden. Med dette viser Fiskarlaget at de vil fortsette i samme spor som de har marsjert i de siste hundre årene. Taktfast med med sjøstøvlene langt oppover øynene.

Det rare er at når de selv ikke blir invitert inn i utvalg de mener de hører hjemme i, roper de høyt og indignert. Kanskje det er det kvinnene også må gjøre. Rope høyt og bli indignert. Det gjøres herved. Dette er for dumt, Norges Fiskarlag.

Da regjeringen satte ned et utvalg som skal gi råd om hvordan legge til rette for bearbeiding av fisk i Norge, var ingen fra fangstleddet tatt med. Det reagerte Fiskarlaget på, og noen dager senere ble avtroppende generalsekretær Otto Gregussen invitert inn i varmen.

Ser de ikke at de selv utelater en viktig gruppe, kvinnene, når de skal forme framtidens organisasjon? Har ikke Fiskarlaget tro på at kvinner kan? Enten har de ikke skjønt hva de gjør, eller så har de ikke tiltro til at kvinner forstår kompleksiteten i næringen.

I organisasjonene er det ikke mange kvinner i styrene, og ja, det må gjøres en innsats for å få med flere, men hvis det bare skal rekrutteres fra styrene til viktige verv, må vi spørre om hvem som rekruttere til styrene? Hvordan skal kvinner opparbeide seg kompetanse til å sitte i styrer og utvalg, når de ikke kommer dit? Kanskje Fiskarlaget med dette risikerer å miste de få kvinnene som finnes i næringen. Kanskje går de lei.

For noen måneder siden hadde Fiskeribladet en sak om at kvinner glimrer med sitt fravær i alle organisasjonene innen sjømatnæringen. Dette ønsket samtlige toppledere, alle menn, å gjøre noe med.

Kjell Ingebrigtsens kommentar til den lave andelen kvinner i organisasjonen var: – Vi må være bevisst, ta kvinner med i saker, og sørge for at de får komme inn i de relevante foraene.

Så dukker det opp en gyllen mulighet til å vise at han mente det han sa. Men det gjorde han kanskje ikke? Fiskarlaget er og blir en gubbeorganisasjon. Det ser heller ikke ut til at de er klare for å komme seg ut av den rollen. Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjør det? Nei, det er visst ikke lett.

Kjell Ingebrigtsen sitter også den regjeringsoppnevnte styringsgruppen som skal finne tiltak som kan bedre andelen kvinner i næringen. Vi venter spent på å se forslagene.

En organisasjon mister fort perspektiver og forblir akterutseilt hvis den kun består av en homogen gruppe i omtrent samme alder, som Fiskarlaget. I en så viktig jobb bør det være med et vidt bredt spekter av folk, med ulike bakgrunn, alder og kjønn.