De store sjømatorganisasjonene toer sine hender i spørsmålet om sosial dumping og diskriminering av utenlandsk arbeidskraft. Ingen av dem vil ta et oppgjør med egne medlemmer som opererer på kantene av loven, og skjuler seg bak et uklart slør av ansvarlighet. Bransjen sliter med ryktet, og det minste å forvente er at de store næringslivsorganisasjonene tok langt tydelig avstand fra slik uholdbar oppførsel.
Tidligere i sommer omtalte Fiskeribladet en større
. Situasjonen både i industrien og i flåten ble beskrevet som alt annet enn rosenrødt. I løpet av det siste halve året har vi også sett tilfeller av underbetaling, og kontrakter som forskjellsbehandler norske og utenlandske arbeidstakere i flåten. Det er ikke forenelig med norsk sjømatnæring mål om å bli enda viktigere for AS Norge.Forskeren som publiserte rapporten frykter at konsekvensen av dagens lønnspolitikk blir at dagens øst-europeere blir byttet ut med asiatere, siden de er enda billigere i drift. - Hvor skal dette ende? Hvilken næring ønsker vi oss, spurte Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold.
I den forbindelse hadde Fiskeribladet e
, men ingen av dem var klare på hva de ville gjøre med egne medlemmer som bryter eller opererer på kant med loven. Verst var svarene fra Fiskebåt, som faktisk organiserer noen av disse rederne. For Fiskebåt var det uaktuelt å reagere overfor dem.Sjømat-organisasjonene legitimerer at medlemmene kan drive som de vil.
Sjømat Norge var ikke bedre. Topplederen gikk så langt som si at det ikke var deres oppgave å dømme sosial dumping. Å gjøre noe ville de heller ikke, var det vage og syltynne svaret toppsjefen hadde. Heller ikke tidligere arbeidsminister Robert Eriksson, i dag toppleder i Sjømatbedriftene, var noe klarere. Brudd på arbeidstakernes rettigheter kunne ikke tolereres, men å ta affære overfor synderne ville han ikke. Eriksson vil derimot snakke lovbryterne til bedre tanker. Tilbakemeldingen var ikke bedre fra Norges Fiskarlag og Pelagisk forening. Utydelig og konfliktskye, er stikkordet.
Sosial dumping og diskriminering hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv. Dersom næringen mener alvor, burde ordene vært sett igjen i handling. Alle organisasjonene burde understreket at useriøse aktører ikke hører hjemme i norsk sjømatnæring, om så det er i fiskebåtene eller i industrien.
De useriøse burde ikke høre hjemme i organisasjonene heller. Når de ikke vil gjøre noe med problemene, legitimerer de at medlemmene kan drive som de selv vil - om et så betyr å underbetale på nasjonalitet og etnisk bakgrunn. En slik næring burde infen ønske seg.
