Det er også funnet markerte DNA-endringer hos fisk i områder som ikke er påvirket av utslipp.
I en artikkel i Fiskeribladet 28. oktober er det referert en forskningsartikkel i tidsskriftet Marine Environmental Research. Forskningsartikkelen presenterer ikke nytt materiale, men er en sammenstilling av mange års forskning på effekter på fisk fra produsert vann fra oljeutvinning.
En misforståelse
Resultatene har med andre ord vært kjent tidligere.
Når professor Goksøyr ved Universitetet i Bergen sier at denne kunnskapen «burde vært med i beslutningsgrunnlaget for utvinningen i Barentshavet» må dette bero på en misforståelse. Denne kunnskapen har vært med i det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene av norske havområder helt siden arbeidet med disse startet opp for snart 20 år siden.
I tilknytning til den siste planen som ble vedtatt i år, ble det lagt frem en egen rapport om mulige effekter av produsert vann med spesielt fokus på Barentshavet. Rapporten var utarbeidet av forskere fra NIVA og Havforskningsinstituttet.
Forvaltningsplanene i Norge er det viktigste verktøyet for å etablere rammevilkår og krav for petroleumsindustrien i Norge. Planene er basert på råd fra to faggrupper kalt Faglig forum og Overvåkingsgruppen. Den siste er ledet av Havforskningsinstituttet som også er medlem av Faglig forum. Ingen næringer eller interesseorganisasjoner er med i noen av disse. I rapportene fra begge faggruppene som er grunnlaget for forvaltningsplanene, er utslipp av produsert vann fyldig omtalt og vurdert.
Produsert vann (PW) er vann som følger med oljen eller gassen opp, og som separeres og renses på plattformen før det reinjiseres eller slippes på havet.
I europeiske farvann slippes det ut om lag 34.000 kubikkmeter produsert vann i timen, og av dette er cirka 43 prosent norske utslipp.
Reinjeksjon regnes som den beste miljøpraksis for PW-forvaltning, men disse operasjonene er ikke alltid teknisk gjennomførbare, noe som gjør utslipp til sjøen til en veldig vanlig forvaltningsløsning.
I havområdet som dekkes av Oslo-Paris (OSPAR) -konvensjonene, er omtrent 300 millioner standard kubikkmeter (Sm 3) blitt sluppet ut i sjø årlig de siste årene; av disse var de norske utslippene omtrent 130 millioner Sm 3 (OSPAR, 2019).
I 2017 ble mengden spredt olje i disse utslippene rapportert å være omtrent 1600 tonn for norske installasjoner, og om lag 4000 tonn for hele OSPAR-området (ibid.).
For tiden er behandlet PW den største operasjonelle avfallsstrømmen som slippes ut til sjøen fra offshore olje- og gassindustrien over hele verden.
Kilde: ScienceDirect
Mer forskning
Norsk olje og gass støtter fullt opp om konklusjonene i artikkelen i Marine Environmental Research; det er behov for mer forskning for å øke kunnskapen om mulige påvirkninger av menneskelige (antropogene) aktiviteter på organismer og økosystemet. Dette forskningsbehovet gjelder selvsagt også kombinasjonen av påvirkning fra aktiviteter som skipsfart, fiskerier og havvind.
I tilknytning til mulige påvirkninger av produsertvann på fiskebestander bør det åpenbart klargjøres bedre om de observerte endringene skyldes produsertvann eller er forårsaket av andre påvirkninger.
Dette har vært en usikkerhet som har vært diskutert av forskerne helt siden de første resultatene om DNA endringer ble presentert på 1990-tallet, men som fortsatt synes å være uløst. I tillegg er det også blitt funnet markerte DNA endringer hos fisk i områder som ikke er påvirket av utslipp av produsert vann. Bruken av DNA addukter som indikator på effekter på bestandsnivå og på økosystemet er derfor omdiskutert av forskerne. Dette viser tydelig at det er behov for ytterligere forskning.
Ikke dokumenterte effekter
Petroleumsnæringen har investert flere hundre millioner kroner i forskning på disse temaene. Midlene har hovedsakelig vært kanalisert gjennom programmene under Norges forskningsråd, som uavhengig av industrien har prioritert hvilke prosjekter som skulle bli prioritert.
I tillegg gjennomføres omfattende miljøovervåkning rundt plattformene i henhold til krav fra myndigheten. Omfang av overvåkning og resultater fra overvåkningen blir kommentert og vurdert av uavhengige forskere utnevnt av myndighetene. Sammenfattende artikler av både forskningen og overvåkningen har vært utarbeidet av forskere og publisert i vitenskapelige tidsskrifter.
Konklusjonene fra disse har vært at det ikke er dokumentert effekter på bestander eller økosystemet som med rimelig sikkerhet kan relateres til utslippene av produsertvann.
Dermed er det ikke sagt at dette er de endelige konklusjonene. Det vil alltid være behov for mer og sikrere kunnskap.
