Bellonas utregninger av hvor store CO2-utslipp flyfrakt fra Norge til Kina av fersk laks er (12 kg CO2), må tas alvorlig. Allerede 28. januar i år hadde DN en klimarunde på laksen og CO2. Kommentarene fra Sjømatrådet (Asbjørn Warvik Rørtveit) og Sjømat Norge (Geir Ove Ystmark) var allerede da for lite offensive etter min vurdering. Nå er det på høy tid å ta grep på hvordan norsk havbruksindustri kan bidra med klimatiltak som merkes.
Frossen matcher fersk
En åpenbar bedre miljøløsning enn flyfrakt er å tilby frossen laks transportert med miljømoderne drevne båter til markedet. Men markedet forlanger fersk vare, sier Sjømatrådet. Vel, det står ikke skrevet noen sted at den beste smaksopplevelsen av norsk laks får vi fra fersk laks. Tvert imot, vi som har arbeidet med superfrossen laks, vet at frossen kvalitet mer enn matcher den såkalte ferske vare som jo ofte ender opp i markedet som gammelfersk. En distribusjonskjede med fersk fisk er dessuten komplisert, dyr og miljøskadelig.
Gourmetkvalitet
Fryseteknologien har endret seg betydelig fra et kvalitetsnivå som skapte et dårlig omdømme og som fortsatt belaster frossen fisk. Men dagens moderne fryseteknologi resulterer i gourmet kvalitet. Superrask innfrysing umiddelbart etter slakt, i svært lave temperaturer sprenger ikke strukturen i laksecellene og beholder ferskkvaliteten. Tint på riktig måte er denne laksen i realiteten den mest ferske vare som konsumenten kan tilbys.
Sjømatrådet er inne på det i DN-oppslaget: «Det er den norske sjømatnæringen som har skapt bildet av at fersk laks er så mye bedre enn frossen. Det er en preferanse det er fulltmulig å endre», uttaler Rørtveit. Nemlig, det er dette som er utfordringen for næringen dersom den skal unngå at den norske laksen blir kalt Co2-laks. Det hjelper lite at laks er litt mindre miljøbelastende enn biff.
En aha-opplevelse
Sjømatnæringen må bygge sin egen plattform og skape preferanse for en bedre miljølaks enn dagens ferske. Troverdig argumentasjon kan utmerket dokumenteres vha. faktabevis. Påvirkningskanalene er utrolig mange og effektive. Bellona og næringen bør stå sammen i den strategiske kursendring for Norwegian Salmon fordi en blåfrossen laks er egentlig grønn!
Argumentet om at «flyene går uansett» er et solbrilleargument i disse klimatider. En internasjonal merkevare som Norwegian Salmon, bør snarest mulig oppfattes av stadig mer kritiske konsumenter som en god og sunn matvare med et minimum Co2-fotavtrykk. Mitt Kina-besøk nylig ga i alle fall meg en aha-opplevelse om en forbrukerutvikling som plutselig en dag via et elektronisk klikk forteller til millioner av kjøpere at nå er det tid for de gode og riktige klimakjøp! Da bør Norwegian Salmon befinne seg i førstedivisjon.
