Samtidig må det være et ufravikelig prinsipp at reguleringene skal sikre lokal utnyttelse av fiskeriressursene.
Arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene er på ingen måte ny. Det er et faktum at fri fartøyutforming og økt strukturering i kystflåten har ført til både større og mer effektive fartøy innad i kystflåten. Dette har medført økte konflikter.
Arealkonfliktene øker i omfang
Utviklingen av kystflåten etter at størrelsesbegrensningen på 28 meter ble erstattet med lasteromsvolum i 2008, har bidratt til at arealkonfliktene i de kystnære fiskefeltene er blitt forsterket.
Det er både logisk og forventet at det har tvunget seg fram en ny debatt om tilgangen til fiskefeltene.
Når flåtestørrelsen som høster av de samme fiskeressursene spenner seg fra 8 til 50 meter på samme fiskefelt, må man spørre seg om dagens regulering av kystflåten er «liv laga» for alle på sikt.
Det er rart at Fiskarlaget, som påberoper seg å være et talerør for hele flåteleddet, ikke ser dette.
Når flåtestørrelsen som høster av de samme fiskeressursene spenner seg fra 8 til 50 meter på samme fiskefelt, må man spørre seg om dagens regulering av kystflåten er «liv laga» for alle på sikt.
Bagatellisering av et økende problem
Fiskebåt har i flere medieoppslag den senere tid forsøkt å bagatellisere vinterens arealkonflikter og etterlate et inntrykk av at dette bare er oppkonstruerte enkeltepisoder som ikke må få danne grunnlag for regelverksendringer i det kystnære fisket. Et syn Havdelingsutvalgets rapport langt på vei støtter. Kystfiskarlaget deler på ingen måte Fiskebåts virkelighetsbeskrivelse.
Sannheten er at konfliktene vi opplevde på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter er i ferd med å bli den nye normalen. Den føyer seg dessverre bare inn i rekken av flere eksempler på at den minste og mest stedbundne kystflåten blir tapende part i konkurransen om fiskefelt.
Langs hele kysten
Kystfiskarlaget har over tid mottatt likelydende bekymringsmeldinger fra fiskere langs hele kysten – fra Finnmark i nord til Agder i sør. De samme utfordringene dukker opp hvert år under Lofotfisket, i Vesterålen, i Rogaland og ulike steder i Nordsjøen og Skagerrak.
Dette gjelde ikke bare innenfor torskefisket, men også seifisket, hysefisket og makrellfisket, for å nevne noen. Fellesnevneren i alle tilfellene er at de mindre og mer stedbundne fiskeflåten taper ressursgrunnlaget til mer effektive og større fartøy. Dette er ikke lenger bare lokale problemer, men en tydelig tendens langs hele kysten.
Havdelingsutvalg uten legitimitet
Fiskarlaget var kjapt på banen og nedsatte utvalget som skulle ta ansvar for å rydde opp og finne omforente løsninger som følge av gjentatte brukskonflikter på Malangsgrunnen og Breivikfjorden i vinter. Hovedkonklusjonen var at det ikke er hensiktsmessig å foreslå endringer i gjeldende områdebegrensninger, og at konfliktnivået bør kunne reduseres gjennom at fiskere må bli flinkere til å ta hensyn til hverandre.
Fiskarlaget Nord, som var initiativtagere til utvalget, stilte tidlig et krav om at utvalget måtte diskutere reguleringsgrep som kunne skape større balanse mellom ulike flåtegrupper som fisker og konkurrerer i de samme områdene.
Når forskjellene i flåten har utviklet seg til å bli så store, mente de at det å regulere de ulike fartøystørrelser ulikt er nødvendig for å sikre alle de samme mulighetene. Et høyst legitimt og helt vesentlig krav som Norges Kystfiskarlag stilte seg bak, og som vi over flere år har tatt til orde for i reguleringssammenheng.
Liten støtte i næringa
Vi er kritiske til at arbeidet har foregått bak lukkede dører i Fiskarlaget. I tillegg har initiativtagerne til utvalget i løpet av perioden sett seg nødt til å trekke seg fra arbeidet.
Både dette og det at de høyst reelle utfordringene som utspiller seg på fiskefeltene år etter år ikke anerkjennes som et reelt problem i Fiskarlagssystemet gjør at Havdelingsutvalgets rapport har liten støtte i næringa. Dette bør Fiskeriministeren, som i vinter uttalte at han hadde stor tillit til Havdelingsutvalgets arbeid, merke seg.
Norges Kystfiskarlag registrerer at Fiskarlaget har gått ut og bedt FHF utrede konkurransen mellom små og store i kystflåten. Det er vel og bra. Kystfiskarlaget mener at det allerede eksisterer en mengde dokumentasjon som viser forskyvningene i ressursfordelingen mellom ulike fartøystørrelser.
Man kunne med trygghet brukt tiden som gjenstår frem mot en ny vintersesong til å utmeisle konkrete kjøreregler på fiskefeltene som hensyntar utfordringene store deler av kystflåten har kjent på i lang tid.
Det ligger allerede konkrete forslag på bordet i form av vedtak fra blant andre Norges Kystfiskarlag, Fiskarlaget Nord og Fiskekjøpernes Forening.