Det er gått en stund siden sist. Den pensjonerte ringnotrederen Lars Olav Lie fra Sotra nord for Bergen, har ikke slått på tråden på en stund.
Pensjonistlivet er visst godt, skal en tro rederen, som nå har lagt bena på bordet. Men hodet er så visst ikke lagt på hyllen.
Ja, vi hadde forresten et «siste» intervju med Lie. Det var i 2016. Tittel på saken var
, etterfulgt av sitatet: – En gang er det game over, det er bare å innse.
Jeg tror ikke Lie helt har innsett det. Han følger hvert fall næringen som en hauk. Holder seg oppdatert.
Klør i fingrene
Når jeg søker opp navnet hans i arkivet vårt ser jeg
Der reagerer han på at «Libas» får skylden for at lodda ble nedfisket i 1986.Det var slett ikke slik, ifølge Lie. Det var nemlig Fiskeridirektoratet som ba fiskerne om å finne lodda den gangen.
Ikke helt pensjonist altså. Det klør fortsatt i fingrene, sier han. Iveren etter å ta opp telefonen og preike om løst og fast, er ikke pensjonert.
Pensjonistlivet er visst godt, skal en tro rederen, som nå har lagt bena på bordet. Men hodet er så visst ikke lagt på hyllen
Lie preiker gjerne om tilstanden i dagens fiskerinæring. Eller hvordan ting var før. Da tross alt det meste var mye bedre, og ikke alle fiskere var banditter. Da ikke alt var gjennomregulert med forskrifter og lover.
Farlige feilmarginer
Arbeidshverdagen ute på havet er ikke alltid forenelig med hvordan regelverket i hovedstaden eller på Fiskeridirektoratets kontorer sier ting skal gjøres.
Ta en skipper som Lofotposten skrev om nå i midten av desember, for eksempel.
Han har fått seg
Det fordi han ikke rapporterte korrekt fangstmengde av sild da han leverte til et mottak i Troms. Riktignok er feilmarginen myndighetene ser gjennom fingrene på, på 10 prosent.Men her var feilmarginen nærmere 20.
Fiskeribladet siterte noen linjer fra Lofotposten om saken.
– Skrive Lofotposten nåkke om at han hadde fiska øve kvoten? lurer Lie.
– Nei, det står det ingenting om.
– Då har han jo ikkje gjort nåkke kriminelt. Eg forstår ikkje korfor regelverket e slik. Det er forferdela vanskelig å peila tankane korrekt, sier Lie.
På neste utpust forteller han om en gang de kom ut for uvær, tankene skulle peiles, men det var lettere sagt enn gjort.
Kriminaliserer
Myndighetene kriminaliserer fiskerne, mener han.
- Ein skulle tru det var bandittar langs heile kysten, sier Lie.
Og er ikke tankene korrekt peilet, kan det vanke en bot.
– Ja, du havne jo i det offentlige bøteregisteret for sånt. Då får du ikkje innreise til USA.
Lie har et poeng. Teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd.
, som «skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk».
Rådet har nemlig vurdert et forslag til regelforenklinger i utøvelse av fiske, et forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektoratet.
Her foreslår arbeidsgruppen, som riktignok består av representanter fra fiskerorganisasjonene, blant annet innstramninger i tillatt bifangst ved fiske med småmasket trål i fisket etter kolmule, øyepål og vassild, og utvidet rapporteringsplikt ved høsting av faststående redskap.
Regelrådet mener det ikke kommer klar frem hvorfor disse endringene er nødvendige. Rådet mener virkningene for berørt næringsliv burde vært grundigere utredet og at det burde vært drøftet om målet med forslaget står i forhold til de negative virkningene for aktørene.
Og var det ikke noen som sa at regjeringens kvotemelding skulle forenkle regelverket? Det var tidenes aprilspøk.
God jul og godt nyttår!
