Målet for statsrådene – uansett om de heter Sandberg, Ludvigsen, Pedersen, Aspaker eller Næsvik - er å forlenge den politikk som raner allmenningen via markedsstyring og eliminering av politiske vedtaksprosesser, stikk i strid med norsk rett. 

Fordeling av konsesjoner og kvoter er det markedet som styrer med. Statsrådens jobb er å «sitte stille i båten» slik at det ikke virvles opp kritikk av tingenes tilstand. At statsrådene fra alle partier fra Frp, Høyre og Ap intet gjør viser at utviklingen er villet, dvs. avfolkingen av fiskevær og kommune etter kommune. Antall fartøy går ned, antall fiskere, konsesjoner og kvoter likeså, andre tilbud forsvinner så som følge av det. Kort sagt; avfolking av fiskeværene er de alle enige om at er «gulle godt».

Men blir en ansvarlig statsråd presset på virkningen av den politikken de følger er det ikke mangel på honnørord og flotte formuleringer. Ingen må la seg lure. Det er handling som teller.

For å ta min hjemkommune Hasvik; Tråleren «Riston» hadde leveringplikt til landanlegg i kommunen (821 tonn målt i 2019 bestandsstørrelse). Kvoten om den i stedet var fordelt på kystfartøy ville gitt grunnlag for 4 fartøyer på 15 meter og en betydelig høyere verdiskaping i landindustrien. 

Slik skulle det imidlertid ikke gå. En ivrig ordfører fra Ap ville i stedet for å pukke på at fisken skulle leveres til anlegg i kommunen, som plikten krevde iht. rederiets konsesjon, så solgte kommunen leveringsplikten for 14 mill kr. Dette famøse tilfellet av salg av vedtak var signert på statsråd Helga Pedersens kontor i departementet. Jurister som jeg har snakket med betegner salg av kommunale vedtak som korrupsjon og bestikkelser.

Disse pengene skulle så brukes til å kjøpe torskekvoter and konsesjoner i fisket. Hva er det blitt til?

La meg begynne med å si at tingenes tilstand er dyster for flåten i Hasvik kommune. Tallenes tale er klar: Det finnes ingen fartøy over 15 meter. Det er 11 fartøy Gruppe 1. (4 i Breivikbotn, 5 i Sørvær, 2 i Hasvik, (hvorav ett fartøy F-64-HV «Sunniva» har postadresse i Bremanger!) Det er 30 fartøy i Åpen gruppe. Det finnes kun 4 fartøy som har strukturert. Den som har strukturert mest er F-2-HV «Brattholmen» i Sørvær som har skaffet seg 6 strukturkvoter. De tre øvrige har henholdsvis en og to ekstra strukturkvoter.

Samlet sett har flåten i Hasvik kommune en kvote på 4737,68 tonn torsk, hyse og sei, derav 977,73 tonn torsk. Kun 1237 tonn, derav hele torskekvoten (i alt 1063 tonn torsk), er fisket opp per utgangen av juli.

Så kan en spørre hvor er det blitt av den leveringspliktige Riston-kvota som kommunen solgte for 14 mill kr. og som en skulle reinvesterte i nye kvotekjøp? Som en magiker ville ha sagt det; «hokus-pokus; borte, borte». 

Se bare: Statistikken over utviklingen på flåtesiden – målt i torskeekvivalenter – er klar og nedslående lesning. Hasvik som hadde 132 torskeekvivalenter i 2004 har i 2015 redusert til 91 stk. Dette gir en nedgang over en 10 års periode på 31 %.

Til velgerne ved høstens kommunevalg vil jeg si: Får vi i Senterpartiet folkets mandat skal vi rydde opp i rotet som departementets «ran av allmenningen» har skapt. Kvoter og torskeekvivalenter skal tilbake til de opprinnelige kommuner – historisk sett. Den elleville salgs-jippo er over. Senterpartiet er kompromissløs her.