Vi er mange, både unge og gamle, som liker Animal Planet og andre kanaler som viser natur programmer. De viser oss et fantastisk mangfold av dyr, fugler og planteliv på denne kloden, men de gir oss også kunnskap om hvord an vi mennesker påvirker leveområdene deres.

Noen slike programmer har satt søkelys på hvordan ville dyr, i stadig større grad, etablerer seg i byer og tettbygde strøk og tilpasser seg sine nye omgivelser. Det kan se idyllisk og problemfritt ut med innflyttere fra villmarka puslende rundt i hager og parker, mens vi helst vil slippe flaggermus, aper og insekter i nabolaget.

Hvorfor dette skjer, og hva slags konsekvenser det har, viser oss et langt alvorligere bilde . Det er fortellinga om hvordan menneskelig aktivitet skader og truer dyre- og planteliv på jorda, og om hvordan det nå slår tilbake på oss mennesker.  

Wenche Cumming  Foto: Marius Fiskum

Bilder av enorme regnskog områder som er hogd ned for å slippe til gruvedrift og oljeindustri, tømmerdrift , for- og planteolje produksjon, har vi sett utallige ganger, og forskjellige tiltak for å stoppe dette har ikke hjulpet i noen vesentlig grad. Byer vokser kraftig og inn i områder som før var dyrenes domene. Rasering av natur for å legge til rette for menneskelig aktivitet skjer overalt. Det er et globalt problem at dyr, insekter og planter får leveområdene sine ødelagt eller sterkt begrenset. Noen arter er allerede utrydda , andre er trua. De som klarer seg tvinges sammen på stadig mindre områder, og det er en del av disse som finner seg nye leveområder blant oss mennesker .

Nærkontakt mellom dyr og mennesker kan føre til at mikrober som er harmløse for dyrene, krysser artsgrensene og forvandle r seg til virus som kan være dødelig for mennesker . Vi har hatt mange slike virus de seinere årene , for eksempel hiv, sars, mers, ebola og zika, fugleinfluensa og svineinfluensa. Alle har sin opprinnelse fra dyr, fugler eller insekter, og så pandemien vi nå er inne i . Slike pandemier oppstår stadig oftere , blant annet fordi vi har endra våre reisevaner . Vi har også en sterkt globalisert handel , både lovlig og ulovlig, og med manglende kontroll over hva vi får med på kjøpet.

Vi har hatt ei fantastisk utvikling på svært mange områder; vitenskapelig, teknologisk og materielt , og det har gitt mange av oss gode og interessante liv. Men vi har fått det ved å utnytte jordas ressurser til et vippepunkt der vi nå høster konsekvensene: Global oppvarming, tap av naturmangfold på land og i hav, forurensning og forsøpling, mennesker på vandring fra områder hvor de ikke lenger kan overleve. Er dette arven vi skal etterlate våre barnebarn?

Gjort er imidlertid gjort, og nå må vi ordne opp etter oss. Det må ryddes, vaskes og repareres. Vi skulle startet i går for vi har lenge hatt omfattende kunnskap er om konsekvensene av å misbruke jordas ressurser.

Vil vi nå si nei når pengesterke krefter presser på for å slippe til i kritisk sårbare områder? Vil vi og verdens ledere prioritere våre barn og barnebarns framtid, eller vil vi fortsatt lukke øynene og fortsette som før? Vi har ti år på oss til det er for seint å snu.