«Etter at flertallet på Stortinget nylig sa ja til at havbruksaktører skal betale en arealavgift til de vertskommuner de har anlegg, tror jeg flere kystkommuner vil komme på banen og tilby arealer» sier Hadsels ordfører Siv Dagny Aasvik (Ap) til Fiskeribladet onsdag 6. september.
LES REPORTASJEN HER:
Uavklarte momenter
Vedtaket dreier seg om en eksportavgift på ubearbeidet laks. Det er i realiteten flere uavklarte momenter om hvordan en eventuell avgift for havbruksnæringen bør innrettes. Dette gjør at vi mener det er forhastet å konkludere om avgiftens innretning, slik stortingsflertallet valgte å gjøre.
Dette mener vi illustreres godt når selv forslagsstiller, SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, på Husøydagan nylig kalte den endelige innretningen på avgiften en bastardløsning.
Eksportavgiften bærer preg av å være et hastevedtak. Det er uklart hvordan begrunnelsen om betaling for areal kan bli til en eksportavgift på ubearbeidet fisk. Når formålet med avgiften er uklart er det et vanskelig utgangspunkt for en vurdering.
Vi har ikke lagt skjul på at vi mener det ikke bør innføres en avgift nå, men vil selvsagt forholde oss til det som Stortinget har vedtatt.
Stimulerer kommunen
Det er nylig opprettet et Havbruksfond. Havbruksfondet henger sammen med det nye vekstsystemet for oppdrettsnæringen, som blir innført i oktober i år. En prøvekjøring har vist at inntektspotensialet er betydelig. For å gi et bilde av hvor det kan være snakk om: Prøvekjøringen av det nye systemet antyder en vekst på om lag 2,45 prosent av dagens tillatelseskapasitet. Dette tilsvarer i overkant av 25 standardtillatelser. Vekst skal tildeles mot vederlag, og sist staten tildelte tillatelser gjennom auksjon, i 2013, var det laveste vinnende budet på 55 mill. kr. Om vi bruker dette beløpet som et anslag på gjennomsnittsprisen på den tildelte veksten, vil det innebære inntekter på i alt nesten 1,4 mrd. kroner. Det er nettopp dette som burde – og vil stimuler kommunen til å legge til rette for areal – ikke nok en avgift fra Arbeiderpartiet!
LES OGSÅ:
Ap kan ikke forklare
Aasvik mener det viktigste nå er at det blir et regjeringsskifte for å få mer bearbeiding på land. I 2006 innførte Arbeiderpartiet bearbeidingsplikt, som har vært en av årsakene til at pliktsystemet ikke fungerer, og at det kjøpes mindre fisk gjennom tilbudsplikten. I dag prater Ap om å innføre en fleksibel-bearbeidingsplikt, men selv ikke Ap kan forklare hva det er. Kan Aasvik forklare hva det er?
Det går generelt godt innen fiskeri, selv om Ap driver med svartmaling ved en hver anledning. Kan dem ikke glede seg over at det eksempelvis er god lønnsomhet for fiskerne, at rekrutteringen øker, flere som søker seg til fiskeriutdanning osv. Hun mener fiskerinæringen ikke har råd til fire nye år med dagens regjering. Det næringen ikke har råd til, er 15 milliarder i økte avgifter og skatter de neste fire år med en Ap-regjering. Det blir ikke mer bearbeiding av en slik politikk.
Rasert kysten
Aasvik forteller at hun bidro til og stoppe pliktsystemet. Det er ikke riktig, da fiskeriministeren selv trakk meldingen. Arbeiderpartiet hadde ingen forslag til løsning. I 2011 prøvde dem og stramme inn pliktsystemet, etter utredningen la dem alt i skuffen, grunnet konsekvensene det ville ha for næringen.
Alle ønsker mer bearbeiding i Norge, men løsningen er ikke å tvinge industrien til og bearbeide spesielle produkter slik som Ap ønsker. Norge må produsere det markedet ønsker, for det er ikke slik at Norge kan tvinge land til og kjøpe de produktene politikerne bestemmer.
Det har vært mye prat fra Ap, MdG og Rødt om fiskeri i denne valgkampen, men ingen konkrete løsninger, akkurat som da Ap styrte i 8 år sammen med SV og Sp i ei flertallsregjering.
Ap har rasert kysten nok, nå holder de kystfolket for narr igjen. Ap lar SV lede an i en konkurspolitikk langs hele kysten.
Det næringen nå trenger er trygge og stabile rammevilkår, som gir dem forutsigbarhet og ikke reversering. Da er det tryggeste valget og stemme borgerlig 11. september.
