Fiskeribladet meldte 28. desember at for 2022 avsetter fiskerimyndighetene 2500 tonn torsk til levendelagring men med en nedtrapping av kvotebonus til det enkelte fartøy til 30 prosent. Det er ned fra 50 prosent i 2018.

Geir Adelsten Iversen, Stortingsrepr. Sp Foto: privat
Torbjørn Trondsen, styreleder Kystens Tankesmie Foto: Privat

Planene er fortsatt å avvikle kvotebonusen fra 2024 for «Da skal næringen stå på egen ben». Endringene fører til at interessen for levendefangst og -lagring har falt.

Fiskerikommunene

Dette har ført til at antall fartøy som driver med slik fangstform er mer enn halvert siden 2019, fra 24 til 11 i år. Samtidig er antall aktive anlegg redusert fra 17 i 2019 til åtte i år.

Dette skjer i en situasjonen hvor folketallet i flertallet av fiskerikommunene faller sterkt – særlig i Nord-Norge, mens fiskekvotene med tilknyttet grunnrente sentraliseres og konsentreres på stadig færre hender og steder.

Samtidig importerer Norge skyhøye strømpriser fra utenlandsk strømeksport som direkte er en trussel mot energiavhengig næringsutvikling og arbeidsplasser – blant annet avansert fiskeforedling.

Regjeringen står fritt

Dette er en utvikling som går stikk i strid med intensjonene i regjeringserklæringen slik de kan leses av Hurdalsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet – hvor det er erklæres at regjeringen vil:

  • Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.
  • Legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.
  • Stimulere til økt innenlands bearbeiding og innovasjon og bruk av ny teknologi i fiskeindustrien
  • Vurdere ordninger som belønner leveranser av fersk fisk til lokale landanlegg.

Mens store deler av handelspolitikken er regulert av EØS-avtalen, står myndighetene friere i fiskeripolitikken til å realisere sine programmer ved å knytte betingelser til fordeling av fiske- og oppdrettstillatelser og dermed grunnrenteverdiene av våre fiske og fjordressurser.

Forslag til tiltak

På denne bakgrunn foreslås at Stortinget må be regjeringen om å gjennomføre følgende strukturelle tiltak for å styrke næringsvirksomhet og bosetting på kysten:

Gi økt kvote til fartøyer og oppdrettsanlegg (MTB) som anvender fangsten til verdiskapende foredling ut over transport og lagring på landanlegg i de regionene de er registrert.

Kvotebonusen bør gjelde alle fiskeslag – inkludert oppdrettsfisk og alle typer anvendelser, som sikrer helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

Ordningen bør både gjelde levendefisklagring og fangst som fryses på havet og lagres for videre verdiskapende foredling i fiskeindustrien i den regionen fartøyene og oppdrettsanleggene er lokalisert.

Kvotebonusen trekkes fra de samlede kvotene som tildeles fiskeflåten og oppdrett (MTB) i den enkelte regionen.

Fordeling av grunnrenta

Dette vil gi en bedre fordeling av grunnrenta tilknyttet kvotene og flere arbeidsplasser i fiskeforedling gjennom styrkning av verdikjedene mellom oppdrett, fiske og fiskeindustri. Ordningen kan være et alternativ til reguleringen av trålernes leveringsplikt.

Bakgrunnen for forslagene er den truende avindustrialiseringen og folketallsnedgangen på kysten som er ensidig avhengig av økonomisk utnyttelse av fiskeressursene, samtidig som grunnrenta i oppdrett og fiske er sterkt økende i alle de bedriftene som er tildelt kvoter og konsesjoner.

Det er denne grunnrenta tilhørende fellesskapet, som kan danne grunnlaget for investeringer i nye arbeidsplasser og bærekraftig næringsvirksomhet. Det finnes allerede meget gode eksempler på at vellykket lokalt samspill mellom oppdrett, fiske og fiskeforedling kan gi gode vilkår for lokal og regional vekst – for eksempel Husøy på Senja.

Denne erfaringen kan det bygges videre på. Til denne oppgaven trengs det en brei mobilisering av både etablerte og nye innovative bedrifter som ser nye verdiskapende muligheter i de enkelte regioner.

Forslag til nye rammer

Tiltaket vil premiere gründere til å investere i en mer bærekraftig og verdiskapende produksjon i hele den lokale verdikjeden i tillegg til ren råvarehøsting.

Store deler av kystfiskeflåten vil fortsatt bli premiert for landinger til mottaksanlegg som gir fisken en ekstra verdiskaping.

• Oppdrettsanlegg, kyst- og havfiskeflåten som eksporterer uforedlet fersk og frosset fisk, vil bli premiert med ekstra kvoter når de leverer fangst for videreforedling på land – for eksempel gjennom langtidslagring levende, saltet eller frosset for foredling i sesongene med lav tilgang på fersk fisk. Dette vil sikre helårige arbeidsplasser uten å forstyrre markedene i topp sesongene for ferske landinger. De som fortsatt vil eksportere uforedlet fisk vil tilsvarende få redusert sine kvoter og sin del av grunnrenta.

• Gründerbedrifter vil bli premiert når de utvikler nye høstings- og produksjonsformer som øker verdien naturressursene.

Disse nye rammene kan innføres gradvis over 2–4 år med sterk medvirkning fra kommunale og fylkeskommunale myndigheter, slik at bedriftene gis en rimelig tid for investeringer og omstilling.

Stortingsflertallet må nå vise hva folkestyre er i praksis ved å legge rammer for fordeling av grunnrenta i fiske og oppdrett gjennom en bærekraftig forvaltning av fiske- og oppdrettstillatelsene til fellesskapets og kystsamfunnenes beste.

Dette ressursfortrinnet kan ytterligere forsterkes regionalt for å styrke arbeid og bosetting langs hele kysten i tråd med Hurdalsplattformens verdisyn.