2019 vil bli ett av de beste årene for den pelagiske fiskeflåten noensinne, om ikke det aller beste. Framtidsutsiktene er imidlertid preget av både solskinn og mørke skyer.
Pelagisk fisk har en viktig rolle i norsk fiskerinæring og skaper stor aktivitet for både fiskeflåten, industrien og eksportørene, i tillegg kommer betydelige ringvirkninger i underliggende industrier. Prisutviklingen har vært formidabel de siste årene og i perioden fra 1977 til 2019 har snittprisen per kilo pelagisk fisk landet i Norge økt med over 1000 prosent, til sammenligning er prisøkningen i samfunnet ellers på under 400 prosent. Regnestykket er basert på gjennomsnittlig førstehåndspris på pelagisk fisk fra 1977 til 2019.
Fra mel og olje til konsum
Den viktigste forklaringen på prisveksten er overgangen fra mel og olje til konsum. Førstehåndsprisen stimuleres ytterligere for de artene som fileteres før eksport, fordi salg av avskjære til mel og olje genererer betydelige ekstrainntekter.
Globaliseringen har også hatt en positiv effekt på prisbildet fordi fisken kan fraktes over større avstander til lavere kostnader enn før globaliseringen. Prisveksten per kilo har bidratt til høyere kvotepriser, økte investeringer og attraktive arbeidsplasser som sikrer skatteinntekter til velferdsstaten. De pelagiske konsumanleggene har blitt stadig mer moderne og domineres av automatiserte løsninger fra norske utstyrsleverandører som bidrar til å redusere antall ansatte slik at industrien er konkurransedyktig i en sjømatnæring med global konkurranse. Til tross for denne nærmest fantastiske utviklingen, er det noen mørke skyer når man ser inn i krystallkulen.
Den viktigste forklaringen på prisveksten er overgangen fra mel og olje til konsum
Utfordringer
Bortfallet av det russiske markedet på grunn av importforbudet på vestlige matvarer har vært kritisk for særlig silda og bidratt til en negativ prisutvikling. Russland hadde en nøkkelrolle fordi det kunne ta store mengder sild hvis prisen var attraktiv. I perioder med ubalanse i markedet prises silda som et billig protein og særlig vestafrikanske markeder kjøper fryst sild nærmest utelukkende på pris.
En annen utfordring er den negative befolkningsutviklingen i flere av de viktigste markedene for sild og annen pelagisk konsumfisk. Eksempelvis har det vært en negativ befolkningsutvikling i både Russland, Baltikum, Ukraina, Hviterussland og Polen fra 1991 til 2017. Alle disse landene har vært og er blant de viktigste konsummarkedene for norsk pelagisk fisk.
Den kanskje største utfordringen for pelagisk fisk er forvaltningen av bestandene. Flere av de pelagiske bestandene forvaltes i samarbeid med flere kyststater. En utfordring de senere årene er at fangsten over tid har vært høyere enn anbefalt av det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Hvis vi ser på summen av sild, makrell og kolmule i Nord-Atlanteren, viser våre beregninger basert på tall fra Havforskningsinstituttet at avtalt fiske er 23 prosent høyere enn anbefalt fiske i 2019.
Brexit og virkninger
Et fiske høyere enn anbefalt vil på sikt kunne redusere kvotene kraftig og skape markedsutfordringer. Et viktig poeng er at det ikke bare vil by på utfordringer i konsummarkedene hvis pelagisk fisk mister MSC-sertifiseringen, men det vil også kunne skape utfordringer i markedet for fiskemel og -olje. Akvakultur med laks i spissen er det viktigste markedet for fiskemel og -olje i Nord-Atlanteren. ASC-merket laks blir stadig viktigere og her stilles det strenge krav til at fôret er basert på bærekraftig forvaltede ressurser.
Pelagisk fisk eksporteres til hele verden og hele verdikjeden har profittert på globaliseringen. Dersom denne reverseres med økte tollsatser og andre barrierer vil det være negativt for prisutviklingen. En hard Brexit vil kunne komplisere bildet ytterligere, både i forhold til markedsadgang og ressursforvaltning. Fortsatt vet vi lite om perioden etter en eventuell Brexit, men en eventuell svekkelse av pundet og ikke minst en ekstra kyststat som skal delta i forvaltningen av bestandene vil kunne skape utfordringer.
Muligheter
Det er ikke bare mørke skyer på den pelagiske himmelen. Verdensøkonomien er i stor grad lineær, men begrenset tilgang på flere ressurser, gjør at man i større grad må bevege seg mot en sirkulærøkonomi. Ett av de syv nøkkelprinsippene i sirkulærøkonomien er bruk av avfall som ressurs. Her er silda et svært godt eksempel som illustrerer at pelagisk sektor ligger langt framme. Rundt 55 prosent av den norske silda fileteres før eksport. Sildefileten selges til de best betalende markedene i Europa, mens avskjære selges som råstoff til produksjonen av fiskemel og -olje som igjen er komponenter i laksefôret. For laksen som fileteres i Norge går typisk avskjære til ensilasje og blir senere til grisefôr. Dette er en suksesshistorie som sektoren ikke har vært flink nok til å kommunisere.
Når verden skal produsere 60 prosent mer mat innen 2050 er et alternativ å høste på lavere trofiske nivåer fordi biomasse og mengde energi reduseres med 90 prosent for hvert trofiske nivå i næringskjeden. Derfor finner man stort sett aldri mer enn fem trofiske nivåer i verdikjeden. Pelagiske arter som lodde og sild er på lavere trofisk nivå enn mange av de andre kommersielle artene som dominerer norsk fiskerinæring i dag. Det gir den pelagiske fisken et fortrinn i framtidens økosystembaserte fiskeriforvaltning.
Lyse framtidsutsikter
Pelagisk fisk har likeledes et bedre karbonfot-avtrykk enn andre arter og ikke minst sammenlignet med kjøtt. Det er et fortrinn som aktørene bør utnytte både mot industrielle kjøpere og forbrukere. Likeledes er silda svært sunn og har betydelig høyere innhold av Vitamin D enn andre arter. Helse, sunnhet og miljøavtrykk vil trolig bli enda viktigere kjøpskriterier framover.
Pelagisk fisk er svært viktig både for fiskeflåten og den landbaserte industrien. Framtidsutsiktene er svært lyse forutsatt at kyststatene blir enig om en felles og bærekraftig forvaltning av de pelagiske bestandene. En manglende enighet vil imidlertid kunne påvirke både fangst- og prisutvikling negativt.
Denne kronikken ble først publisert på Norges Sildesalgslags nettsider.
