– Norsk sjømateksport kunne ha økt med 1,5 milliarder med en frihandelsavtale med UK. Dette ville særlig komme havbruk til gode.

Det opplyste NUPI-forsker Arne Melchior tirsdag da han tok for seg forholdet mellom fisk og landbruk i forhandlingene med Storbritannia.

I NUPI-forskerens analyse av avtalen, kommer det frem at den norske frihandelen for sjømat med Storbritannia ville ha vært på 7,4 milliarder med en full frihandelsavtale på plass som inkluderte fisk og sjømat.

Gjennom å følge bestemmelsene i EØS-avtalen ville det gitt en eksport på 5,8 milliarder og med å følge WTO-regelverket ytterligere redusert til 5,3 milliarder. Melchior tviler på at det i det hele tatt er noen gevinst i frihandelsavtalen med Storbritannia målt opp mot EØS-avtalen når prisen for veterinærkontrollen legges inn i regnestykket.

Tapt mulighet for sjømat

Melchior betegnet utfallet av forhandlingene som en tapt mulighet. Dette var klart adressert til de tapte muligheter som ligger i en tollfrie handelsavtale. Dagens avtale åpner for flere av de samme tollfrihetene som ligger i EØS-avtalen med noen forbedringer på enkelte fiskeslag. Den store tapte muligheten ligger i mangelen på en full frihandelsavtale også på fisk og sjømat.

Melchior viste til avveiningene som ble gjort mellom fisk og landbruk i forhandlingene.

– Produktiviteten i norsk langbruk er på et nivå svært nær null, mens det er god produktivitet i sjømatsektoren. Det er i argumentasjonen for videre tollrestriksjoner vist til positive ringvirkninger for landbruket, men det er de samme positive ringvirkninger vi også snakker om for sjømatsektoren med å ta bort tollbarrierene, sa han.

- Dagens politikk er basert på høye priser og høy toll med Norge i verdenstoppen med redusert vareutvalg og over Sveits på priser. Man må spørre seg om støtten til landbruk kunne ha blitt mer direkte i stedet for å påføre sjømat tapte mulighet.

«Vi ivaretar sjømatnæringen»

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen benyttet anledningen til å både forsvare den inngått handelsavtalen og trekke frem verdien av å få den på plass.

– Alternativet uten en handelsavtale ville ha vært mye verre. Frihandelsavtalen med Storbritannia er et eksempel på hvordan vi ivaretar sjømatnæringens interesser, sa fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

– Det er to parter i forhandlingene, og ikke sånn at Norge alene kan bestemme seg for hva vi kan få til. Tallet på 1,5 milliarder som er fremhevet, er et tall som er vanskelig å anslå effekten av. Hvis vi hadde fått null prosent toll i stedet for to prosent på rund laks, ville vi tjent 1,5 milliarder mer enn det vi fikk på plass, sa Ingebrigtsen.

Han konkluderte slik:

- Det er en balansert avtale i forhold til landbruk som også har viktige distriktsarbeidsplasser. Det var ikke en frihandelsavtale vi ønsket i forhandlingene, sa ministeren.