Det ble fanget betydelig lavere makrellfangster under årets makrell-økosystemtokt med «Eros» og «Vendla», sammenlignet med fjorårets tokt.

Tyngdepunktet av makrellen ble funnet lenger sør i Norskehavet og yngre makrell ble funnet i Nordsjøen. Utbredelsen av makrellen i nordlige farvann var større i år, men fangstene var betydelig lavere innenfor utbredelsesområdet sammenlignet med i fjor. Det skriver havforsker Leif Nøttestad i en avsluttende løypemelding fra makrelltoktet.

Tråling om bord på «Eros» under makrell-økosystemtoktet 2021. Foto: Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet

Ingen null-linje etablert

– Vi klarte heller ikke i år å etablere null-linjen for makrell i de nordvestligste havområdene, skriver Nøttestad i løypemeldingen.

Leif Nøttestad om bord på «Eros» i forkant av årets makrelltokt. Foto: Amalie Hefre Lie

Årsaken er delvis forsinkelser knyttet til dårlig vær, og delvis ekstra uforutsett tid brukt til akustisk kartlegging og stasjonsarbeid for å dekke opp for manglende kartlegging av et nytt utenlandsk forskningsfartøy.

Han skriver videre at det er ingenting som tyder på at makrellen har vandret inn og beitet i Barentshavet i år.

Makrellfangster for «Vendla» og «Eros» 1. juli - 1. august 2021. Foto: Valantine Anthonypillai, Havforskningsinstituttet

Kaldere i vest nordvest

Den vestlige utbredelsen av makrellen i Jan Mayen-området har vært noe lenger vest i år enn i fjor. Dette skyldes først og fremst at makrellen har beitet i enda kaldere havområder ned mot 4,5-5,5 grader i år.

– Når det er sagt så har makrellfangstene om bord på «Vendla» og «Eros» vært gjennomgående betydelig lavere også i de nordlige havområdene under sommerens makrell-økosystemtoktet sammenlignet med fjorårets kartlegging, skriver Nøttestad.

Makrelltoktet 2021
  • 1. juli la Havforskningsinstituttet ut fra Bergen til Norskehavet med leiefartøyene «Eros» og «Vendla».
  • Flåten består av seks fartøy fra Norge, Færøyene, Island, Grønland og EU representert ved Danmark.
  • Hovedmålet med det årlige makrelltoktet er å skaffe bestandsindekser med usikkerhetsestimater for den nordøstatlantiske makrellbestanden.
  • Disse målingene blir så brukt i bestandsberegningene og kvoterådgivningen i Det internasjonale havforskningsrådet (ICES), som én av fire bestandsindekser.
  • Forskerne fokuserer også på å etablere nye bestandsindekser for kolmule og norsk vårgytende sild.
  • I tillegg samler forskerne genetikkprøver fra sild, og undersøke parasitten Kudoa som kan gjøre fiskekjøttet gelé-lignende.
  • Etter forespørsel fra fiskeriorganisasjoner skal Havforskningsinstituttet i år også kartlegge makrellkonsentrasjonen innenfor fjordlinjene i Lofoten.
  • Forskningsfartøyene har fått små til moderate fangster med makrell ved kysten av Lofoten og Vesterålen.
Kilde: HI

Flere forskningsoppgaver

Havforskningsinstituttet har gjennom hele toktet samlet inn en rekke otolitter (øresteiner) og genetiske prøver til nye metoder for å skille ulike sildepopulasjoner. Det har også blitt gjennomført grundige undersøkelser av parasitten Kudoa thyrsites som gir «gelemakrell» og forringer kvaliteten på makrellen.

Forskerne har også samlet over to fulle frysere med makrellprøver fra hele Norskehavet. De skal brukes til utvikling av ny metode for genetisk identifikasjon av makrellens mageinnhold.

Seabird CTD på vei i sjøen om bord på «Eros» med fjelltoppen Beerenberg på Jan Mayen i bakgrunnen. Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet

NVG-sild og kolmule

Hovedinntrykket er at det også har vært lavere kolmuleregistreringer under årets tokt sammenlignet med i fjor, og veldig lite kolmule i de vestlig og nordvestlige delene av Norskehavet.

Det har også vært spredte silderegistreringer med ekkolodd og sonar. De største konsentrasjonene har vært i det nordøstlige Norskehavet og sørøstlige delen av Jan Mayen. Det er også tydelig at en del NVG-sild har stått over den såkalte akustiske blindsonen i de øverste 10–15 meterne av vannsøylen, basert på samtidige sonarregistrereringer og trålfangster av sild nær overflaten.

Trålfangster av sild under makrell-økosystemtoktet 2021 med «Eros» og «Vendla». Foto: Kart Valantine Anthonypillai

Havforskerne kommer tilbake til årets bestandsindeks for kolmule og NVG-sild etter analyse av data fra alle fartøyene som har vært involvert i toktet.

Sjøpattedyr

På grunn av dårlig vær og lengre perioder med havtåke så forskerne færre sjøpattedyr i år sammenlignet med i fjor. Av de observerte sjøpattedyrene dominerte finnhval, vågehval, grindhval, kvitnosdelfiner og spekkhoggere.

Vågehval i Nordsjøen, observert fra «Libas» under makrelltoktet i juli 2013. Foto: Leif Nøttestad / Havforskningsin

Veien videre

I de neste to ukene skal forskerne analysere alle dataene fra fartøyene som har deltatt på makrell-økosystemtoktet, og regne ut sommerens bestandsindeks for makrellbestanden.

Deretter vil det utføres et såkalt internasjonalt post cruise-møte 20. til 25. august. Der skal forskerne blant annet utføre mengdemåling og komme opp med oppdaterte bestandsindekser fra toktet for makrell, NVG-sild og kolmule. Videre vil det sentrale ICES WGWIDE møtet gå av stabelen fra 26. august til 1. september. Der skal de internasjonale bestandsberegningene for våre viktigste pelagiske fiskebestander bli utført.

Selve bestandsrådgivningen fra ICES, inkludert makrellrådet for 2022, vil bli offentliggjort 30. september.

Makrell snittvekt under makrell-økosystemtoktet 2021 med «Eros» og «Vendla». Foto: Valantine Anthonypilla