Verdien av norsk eksportert sjømat har aldri vært større. I fjor ble det eksportert sjømat for 172 milliarder kroner, en økning på 14 prosent med 2022.
– Selv om den svake kronen er hovedgrunnen til verdiveksten, viser dette at norsk sjømat står sterkt i utlandet. Det har sjømatnæringen all grunn til å være stolt av – fra den minste sjarkfiskeren til folkene på de største havbruksanleggene, uttaler fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.
- Norge eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat i fjor.
- Det er en nedgang på 4 prosent fra året før.
- Laks og torsk er størst, men fikk volumfall i fjor.
- Makrell og størst har ikke hatt lavere volum siden 2016.
Makrellrekord
Laks og ørret var størst. I pelagisk sektor, der makrell og sild utgjør den største andelen, har ikke volumet vært lavere siden 2016, melder Norges sjømatråd.
– Våre villfangede arter er alltid prisgitt kvotereguleringer. I 2023 ble torsk rammet av en kvotereduksjon på 20 prosent, noe som ga lavere landinger. Eksportverdien økte likevel i de fleste torskekategoriene. Et liknende bilde ser vi for makrell. Til tross for lavere fangster, ble fjorårets tidenes beste eksportår for makrellen målt i verdi, uttaler Sjømatråd-direktør Christian Chramer.
Det ble eksportert 307.800 tonn makrell til en verdi av 6,7 milliarder i fjor. Verdien økte med 7 prosent, mens volumet falt med 10 prosent.
– Også for makrell bidrar en svak krone, men her er det i tillegg prisvekst i markedene. Det drives av en kombinasjon av god etterspørsel og økt inflasjon, uttaler Jan Eirik Johnsen, som er ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.
25 prosent fra fiskeri
Fiskeri utgjør 25 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent. Totalt kom 1,5 millioner tonn av sjømateksporten fra fiskeri.
Verdien var på 43,3 milliarder kroner, i et år det volumet falt med 6,9 prosent fra året før. Verdiøkningen var i samme periode på 3,1 milliarder kroner (8 prosent).
– Sjømat er fortsatt en av Norges aller mest etterspurte globale handelsvarer og har for alvor befestet seg som landets nest største eksportprodukt, bak olje og gass, uttaler Chramer.
Eksplosiv oppdrettsøkning
Norge eksporterte 49.000 tonn fersk torsk til en verdi av 2,8 milliarder kroner. Verdiøkningen er på 114 millioner kroner (4 prosent), mens volumet falt med 10 prosent fra året før.
Skreien holdt stand i fjor, og landet på et eksportvolum på 4189 tonn. Det er 6 prosent lavere enn året før.
Oppdrettstorsken økte eksportvolumet med hele 125 prosent, til 8700 tonn. Eksportverdien endte på 463 millioner kroner.
– 16 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2023 var oppdrettstorsk, melder Sjømatrådet.
Krevende år for fryst torsk
For fryst torsk var verdifallet på hele 654 millioner kroner (16 prosent) fra året før. Volumet falt med 23 prosent, og endte på 62.300 tonn. Kina har siden 2011 vært Norges største marked for fryst torsk, men nå har Storbritannia overtatt.
– For første gang siden 2010 er Storbritannia det største markedet for fryst torsk målt i verdi, uttaler sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Sjømatrådet.
Klippfiskrekord
- Norge eksporterte 84.500 tonn klippfisk til en verdi av 6 milliarder kroner i 2023. Verdien økte med 480 millioner kroner (9 prosent), sammenliknet med i fjor.
- Volumet falt med 1 prosent.
- Verdien slår forrige rekordår, som var 2022.
Tre sildefaktorer
Ifølge Sjømatrådet påvirket tre faktorer sildeeksporten i fjor:
- Høye priser til mel og olje gjorde at restråstoffet fra filet ble verdifullt.
- Det var god etterspørsel i filetmarkedene.
- Det var en svekkelse av markedene for fryst hel sild.
Det ble eksportert 236.300 tonn sild til en verdi av 4 milliarder kroner. Verdien økte med 125 millioner kroner (3 prosent), men volumet falt med 19 prosent.
– Med kvotenedgang både på NVG- og nordsjøsild, var det ventet at eksportvolumet ville gå ned. Volumnedgangen forsterkes av flere forhold som driver eksporten av filet i stedet for hel fryst sild, uttaler Jan Eirik Johnsen, som er ansvarlig for pelagiske arter i Sjømatrådet.
