EU vil etterforske norske fiskeriselskap for mulig svindel med tollfrie kvoter

– Russisk fisk kan ikke importeres tollfritt til EU og vår oppgave blir å undersøke mulig svindel med produktopprinnelse, skriver Zuzana Harvanova, pressetalsperson i EUs kontrollorgan, Olaf, i en epost til Fiskeribladet.

All russisk fisk eksportert til EU får 13 prosent toll, mens Norge ikke har innført tilsvarende restriksjoner på kjøp av russisk fisk – enten direkte eller via tredjeland. De norske bedriftene som har kjøpt slik fisk har fram til nå eksportert den tollfritt til EU via de såkalte Gatt-kvotene.

Dette kan ifølge kontrollorganet Olaf stride med de nye toll-prinsippene til EU.

– Dette er noe Norge må ta svært alvorlig, og kan bli en stor sak mellom Norge og EU. Vi må nok gå etter og se hvordan vi håndterer disse sakene, sier seniorforsker ved Nupi, Arne Melchior, til Fiskeribladet.

Den russiske fisken de norske aktørene kjøper er fryst, og det er norsk konvensjonell industri, det vil si klipp-, salt- og tørrfiskindustrien som hovedsakelig bruker fryst russisk råstoff.

Kjøper 10.000 tonn

Siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022 hadde russerne per uke 25 landet vel 225.000 tonn russisk torsk i norske havner. Verdien på total mengde russisk fisk landet i Norge siden krigens start er om lag 4,4 milliarder kroner.

Hittil i år er verdien på all den landete russiske fisken 1,4 milliarder kroner. I fjor på samme tid var summen til sammenlikning 1,1 milliarder kroner. Ingen av de fire siste årene har verdien vært så høy som i 2024.

I hele fjor kjøpte norske selskap 9200 tonn fryst russertorsk. Til og med april i år har norske aktører kjøpt 7335 tonn russisk torsk. Med en kilopris på rundt 50 kroner utgjør dette om lag 370 millioner kroner.

– Det må innføres samme tollavgift på russisk torsk i Norge som i EU og norske myndigheter må støtte og oppfordre bedrifter til å gå lenger enn de formelle sanksjonene, kommenterer Ola Elvestuen i Venstre.

Bearbeidet i Norge

– Det er korrekt at fisken blir bearbeidet til norsk, og inngår som en del av den norske andelen av Gatt-kvotene inn i EU, sier Øystein Valanes, leder for markedsadgang i Norges sjømatråd, til Fiskeribladet.

Gatt-kvoter (The General Agreement on Tariffs and Trade) er tollkvoter som EU selv har fastsatt, spesielt for å sikre tollfri import av råstoff til egen industri. Gatt-kvoter kan benyttes av alle medlemsland i WTO, og har særlig betydning for eksport av torsk.

Dette viser at norske selskaper sparer store verdier sammenliknet med konkurrentene i EU.

– At norske selskaper sparer kostnader er noe portugiserne har klaget på lenge, men det er EU som har bestemt at det skal innføres toll på 13 prosent på den russiske fisken. Dette kan ikke norsk industri ansvarliggjøres for, sier Gunnar Haagensen, styreleder i Sjømat Norge og daglig leder i Jangaard Export.

Brudd på EU-reglene

EU vil nå etterforske denne omgåelsen av tollregimet. Fiskeribladet får opplyst fra EUs antikorrupsjonsbyrå, Olaf at den russiske fisken ikke lenger kan nytte seg av såkalt null-toll.

– Fisk fra Russland og Hviterussland kan fortsatt importeres til EU, men disse produktene slipper ikke lenger unna toll, uttaler Zuzana Harvanova, pressetalsperson i Olaf, til Fiskeribladet.

En av hovedoppgavene til Olaf er nettopp å etterforske og undersøke antidumping og opprinnelsessvindel, som kan skade EU-økonomien eller true folkehelsen og sikkerheten.

Zuzana Harvanova påpeker videre at hun uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke kan kommentere konkret de norske selskapenes praksis siden det kan skade en eventuell etterforskning.

Avdelingsdirektør Astrid Holtan i Nærings- og fiskeridepartementet er ikke kjent med at EU nå vil starte etterforskning av norske selskaper.

– Vi har foreløpig ikke mottatt noen henvendelser fra EU på denne saken, uttaler Holtan til Fiskeribladet.

Uproblematisk

Kristin Alnes, fagsjef industri og handel i Sjømat Norge, påpeker overfor Fiskeribladet at det er viktig å skille mellom hva som er lovlig og ikke lovlig handel. I denne saken mener hun de norske bedriftene forholder seg til lovlig praksis med dagens Gatt-regelverk.

– Gjennom Gatt-kvotene kan norske bedrifter lovlig eksportere klippfisk tollfritt til EU. Dette gjelder også for fisk de opprinnelig har kjøpt fra Russland, sier hun.

Alnes spør seg deretter om Olaf blander mellom de såkalte autonome kvotene og Gatt-kvotene. For de autonome kvotene har EU nå har satt som vilkår at fisk av russisk opprinnelse ikke kan inngå i kvotene.

– Dette er fullt lovlig handel. Vi ser likevel at stadig flere bedrifter avstår fra å handle med varer av russisk opprinnelse, men dette handler om bedriftenes egne vurderinger av hvordan de ønsker å forholde seg til handel med Russland.

Frykter full boikott

Øystein Valanes, leder for markedsadgang i Norges sjømatråd, er samtidig opptatt av hva som vil skje den dagen EU innfører boikott eller sanksjoner mot russisk fisk. Det tror han vil få konsekvenser for både Norge og norske selskaper.

– Det vil nok føre til langt flere kontroller, sporing og dokumentasjonskrav for våre produkter. Det vil gjelde for både varer og tjenester, sier han videre.

Foreløpig har ikke Valanes fått noen klare signaler på at EU vil innføre boikott av russisk fisk. Dette skyldes blant annet at fiskeindustrien i EU er helt avhengig russisk fisk. Det jobber i dag cirka 120.000 mennesker i denne industrien.