I oktober er det eksportert pelagisk fisk for rekordhøye 1,85 milliarder kroner, hele 184 millioner kroner (11 prosent) opp fra samme måned året før.

– Det er prisen som driver opp tallene. Det generelle bildet ute i verden er matvareinflasjon, og priser som går opp, det ser vi også på sild og makrell, sier Jan Eirik Johnsen, som er ansvarlig for det pelagiske feltet hos Norges sjømatråd, til Fiskeribladet.

Oktobereksporten
  • Det ble eksportert sjømat for 15,4 milliarder koner.
  • Det er tidenes høyeste verdi i en enkeltmåned.
  • Laksen sto for 10,6 milliarder av verdien, som også har rekordmåned.
  • Ellers er det rekordhøy eksportpris for hel torsk/fersk torskefilet i oktober.
  • 25. oktober passerte Norge eksportverdien for hele 2021, som var et rekordår
Kilde: Norges sjømatråd

Det ble eksportert 61.000 tonn i oktober i fjor. I år er tallet 76.000 tonn. Det er en økning på 23 prosent.

Rekordverdi

Hittil i år er det eksportert 279.000 tonn pelagisk fisk, med en total verdi på 8,9 milliarder kroner. Det ble eksportert mer fisk i samme periode i fjor (326.000 tonn), men da til en verdi på 8,8 milliarder kroner.

Jan Eirik Johnsen har ansvar for det pelagiske feltet hos Norges sjømatråd. Foto: Marius Fiskum/Norges sjømatråd

– Dette innebærer at det også er rekordverdi for pelagisk fisk totalt hittil i år, melder Sjømatrådet.

Det er først og fremst makrellen som er den store driveren.

Størst verdivekst i Japan

Makrellen hadde en totalverdi på 1,4 milliarder kroner i oktober, og det ble eksportert 75.639 tonn. Verdien økte med drøyt en halv milliard fra samme måned året før. Også volumet er gått opp med 23 prosent.

– Kvoten er litt ned fra fjoråret, men siden ikke hele kvoten ble tatt i fjor, så kan det fangstes rundt 300 000 tonn i år også. Sesongen var i gang litt tidligere i år startet som i fjor i andre uke i august, sier Johnsen.

Han forteller at dette er tidlig sammenlignet med tidligere år og skyldes at norske båter ikke har adgang til å fiske i britiske farvann.

– Så har det vært svært bra landinger i oktober sammenlignet med i fjor, som viser seg igjen i eksporttallene for oktober i år. Det er derfor man ser en økning når man sammenligner med fjorårets oktober, sier han.

Sterke kjernemarked

Forrige måned var Japan, Sør-Korea og Kina de største makrellmarkedene. Japan hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 128 millioner kroner, eller 65 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Japan endte på 15 882 tonn, noe som er 27 prosent høyere.

– Man ligger fortsatt bak fjoråret når det kommer til totaltallene, men for kjernemarkedene i Asia ligger man nå på cirka samme eksportvolumvolum, men da med 24 prosent verdivekst.

– Vi lever i en tid med prispress, og der ting blir dyrere. Hvor fort legges pelagiske arter bort ved prispress, når man har dårlig råd?

– I det store bildet er pelagisk fisk rimelig protein. Og vi vet at man i økonomiske usikre tider gjerne velger silden. I kriser går eksporten ofte opp. Vi har ikke sette en like tydelig tendens for makrellen, men den holder stand. Etterspørselen er sterk, spesielt i Japan og Sør-Korea, som er kjernemarkedene, sier Johnsen.

Ifølge Sjømatrådet var det prisfall for silden. Fangstsesongen for norsk vårgytende sild (NVG) kom i gang to uker senere sammenlignet med fjoråret, noe som påvirket eksporten. Selv om eksportprisene på sild fortsatt er på et høyt nivå, falt prisene for hel fryst NVG-sild og nordsjøsild.

• Norge eksporterte 26 651 tonn sild til en verdi av 398 millioner kroner i oktober.

• Verdien falt med 326 millioner kroner, eller 45 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.

• Volumet falt med 52 prosent.

• Tyskland, Polen og Litauen var de største markedene for sild i oktober.

– Må framsnakke pelagisk

Daglig leder Mariann Frantsen i Pelagisk forening forteller til Fiskeribladet at hun gjerne hadde sett at verdien på pelagiske arter hadde vært langt høyere, tross verdirekorden i oktober.

– Villfisknæringen bidrar med sunn og god mat som er klimavennlig, i en tid med stadig voksende befolkning, sier Mariann Frantsen Pelagisk forening, som mener verdien burde vært langt høyere. Foto: privat

– Vi må framsnakke pelagisk fisk, og gi den statusen den fortjener. Den har veldig lavt karbonavtrykk. Om man sammenligner mellom storfe og sild kan du spise én kilo storfe og 40 kilo sild, sier hun.

Hun mener det fortsatt gjenstår en jobb med å få ut dette budskapet.

– Vi må se etter laksen og prisen på den. Det er prispotensialet til makrellen og silden. For de har alle kvaliteter for å få økt verdi, artene er klimavennlige, og verden trenger sunn og god mat, sier hun.

Flere rekorder

Totalt ble det eksportert norsk sjømat for 15,4 milliarder kroner i oktober. Dette er tidenes høyeste verdi i en enkeltmåned, og en økning på 3,3 milliarder kroner (27 prosent) fra året før. Laksen sto for 10,6 milliarder.

– Norsk sjømateksport opplevde en historisk vekst i oktober. Verdien på 15 milliarder kroner er ikke bare en solid rekord. Det betyr at vi hver eneste dag i denne måneden eksporterte sjømat for i underkant av 500 millioner kroner. Det er enorme tall og forteller hvor viktig denne næringen er for Norge, uttaler administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 123,9 milliarder kroner. Det er 27,1 milliarder kroner foran samme periode i fjor.

– 25. oktober passerte vi eksportverdien for rekordåret 2021. Da var verdien for hele året på 120,8 milliarder kroner. Med en god utvikling i årets to siste måneder vil eksportverdien av norsk sjømat passere 150 milliarder kroner i 2022. Det er imponerende og nær en tredobling på ti år, melder Chramer.