Totalt ble det eksportert norsk sjømat for 13,1 milliarder kroner i mai, en økning på syv prosent fra samme måned i fjor. Laksen sto for 9,6 milliarder av dette alene.

Ifølge Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd, skyldes mye av veksten valutasituasjonen. Ifølge Sjømatrådet bidro den svake norske kronen alene med en verdivekst på 1,5 milliarder kroner forrige måned.

– Uten denne valutautviklingen ville det ha vært en nedgang i eksportverdien. Markedssituasjonen er nå blitt mer krevende, sier Chramer i en pressemelding.

Bildet endrer seg

Målt i euro falt eksportverdien med åtte prosent i mai, målt i dollar falt den fem prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, opplyser Sjømatrådet.

– Målt i norske kroner var mai årets nest sterkeste eksportmåned målt i verdi. Hvis vi derimot måler verdien i euro, som er den valutaen vi handler mest i, endrer dette bildet seg totalt. Da er mai årets svakeste eksportmåned, sier Chramer.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 67,5 milliarder kroner, en vekst på 9,9 milliarder fra i fjor.

– Gjenåpningen etter koronapandemien og en påfølgende høy inflasjon over hele verden har det siste året bidratt til å løfte de globale matvareprisene. Sammen med den svake norske kronen har det gitt en kraftig verdivekst i sjømateksporten, sier Chramer.

10 prosent oppdrettstorsk

I mai var det nedgang i volum for torsk, sild, ørret, sei, laks og snøkrabbe, mens det var volumvekst for makrell og hyse.

Av 4277 tonn fersk torsk som ble eksportert i mai, sto oppdrettstorsken for 10,5 prosent.

– All direkteeksport av fersk torsk til Spania i mai var oppdrettstorsk, mens til Frankrike økte volumet av både filet og hel villfanget torsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i pressemeldingen.

Totalt ble det eksportert 4277 tonn fersk torsk fra Norge til en verdi av 246 millioner kroner. Det er en verdiøkning på 13 prosent, og en volumnedgang på ni prosent fra i fjor.

Det er landet langt mindre nordsjøsild enn i fjor. Her pumpes tusen tonn nordsjøsild inn i tankene på «Odd Lundberg». Foto: Privat

Sildeflåten ligger bak

Mai ble en svakere måned for silda, der volum falt med 52 prosent og verdien med 33 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Dette forklarer Sjømatrådet med reduserte landinger, og en veldig sterk maimåned for sildeeksporten i fjor. Ved utgangen av mai hadde den norske flåten levert 11.000 tonn nordsjøsild, mot 26.500 tonn i fjor.

– Silda har vært små på størrelse og med lavt fettinnhold, og omtrent halvparten har gått til mel og olje, sier ansvarlig for pelagisk fisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen, i pressemeldingen.

Egypt og Litauen er største markeder for hel sild, mens Polen er største kjøper av norsk sildefilet.

Sterk måned for makrell

Makrell-eksporten endte på 9900 tonn, og en verdi på 226 millioner kroner. Mens volumet økte med 46 prosent fra mai i fjor, økte verdien med 66 prosent.

Sør-Korea, Vietnam og Thailand var ifølge Sjømatrådet de største markedene for makrell i mai.

– Det er lavsesong for makrelleksporten, men hvis vi ser sesongen under ett fra den startet i august i fjor og frem til nå, er det stor stabilitet i både volum av makrell som er landet i Norge og eksportert volum, sier Johnsen i pressemeldingen.

Den svake norske kronen er med på å drive makrell-prisene oppover.

– Men samtidig er det god etterspørsel i Asia. En av grunnene til dette, er fallende makrellfangster og lite stor makrell i flere av de asiatiske landene, sier Johnsen i pressemeldingen.