Kommersielt torskeoppdrett har lenge vært forsøkt. Sist gang var tidlig på 2000-tallet. Det har vært vanskelig å få til lønnsomhet, men stamfisklinjen er beholdt og det er avlet frem 5 til 6 generasjoner. Den domestiserte torsken kan føre til samme problemer for villtorsken, som oppdrettslaksen for villaksen.
Nå viser det seg at lignende problemstillinger og konflikter vi har sett mellom lakseoppdrett og villaks, gjør seg gjeldende mellom torskeoppdrett og villtorsk. Blant annet arealkonflikt, når oppdrett legges i gyte- eller fiskefelt, fare for at oppdrettsfisken skader villfisken og sykdomsspredning.
Det er nettopp dette som foregår i Voldsfjorden i Møre og Romsdal. Fiskeridirektoratet meldte 26. september i år at rundt 87.000 torsk har rømt etter at det den ble oppdaget hull i flere merder på Gadus Group sin lokalitet Alida.
Havforskningsinstituttet sier det samme gjelder hvis torsken rømmer, som når laksen rømmer. Oppdrettstorsken kan gyte med villtorsk, og da er det fare for at avkommet får dårligere overlevelse i naturen enn en ren villtorsk.
I en tid der ministre møtes rundt om i verden for å forsøke å minke skadene vi påfører kloden vår, er det grunn til å gjøre det vi kan, for å ikke gjøre uopprettelige skader i naturen. Fiskeridirektoratet er særlig bekymret for kysttorsken og er i ferd med å innføre tiltak for å beskytte den. Hensynet til kysttorsken bør veie tungt før det gis oppdrettstillatelser.
Det er derfor all grunn til å dra fram det gamle prinsippet om å være føre var.
Trenden har vært at så lenge forskere ikke slår fast med hundre prosent sikkerhet at oppdrettsfisken skader villfisken, har næringsaktører hatt en tendens til å si at da må de få lov til å fortsette, inntil det er bevist at det de driver med skader naturen. Denne motsatte bevisbyrden bør vi streve etter å unngå i torskeoppdrett.
Å samle store mengder fisk i «åpne» anlegg har vist seg å være svært krevende og med mange uheldige bivirkninger. Det forskes på ny teknologi, både i havet og på land. Målet må være løsninger som ikke skader naturen.
Lenge fikk artene i havet være fred for menneskelig påvirkning. Det er ikke tilfellet lenger, men vi bør i det minste klare å lære av tidligere, dyrekjøpte feil, i stedet for å gjenta dem.
