Myndighetenes gir næringen beskjed om nye og endrede reguleringer gjennom juridiske meldinger, eller J-meldinger, som er forskrifter i fiskeriene. Slik dette systemet fungerer i dag, og har fungert i mange år, skaper det utfordringer for fiskerne som må holde seg orientert i sitt daglige virke. Gjør de feil, kan det føre til store konsekvenser.
Et søk på våre nettsider viser at J-meldinger har vært debattert før. I 2013 spurte skipper og reder Einar Helge Meløysund hvorfor ikke kvotene hans stemte overens med Fiskeridirektoratets kvoteopplysninger og Sildelagets oversikt. I tillegg måtte han holde seg orientert gjennom J-meldingene for å vite hvor mye han har lov til å fiske.
Daværende fiskeridirektør Liv Holmefjord forsikret om at dette var noe direktoratet jobbet med. Fiskeridirektøren oppfordret Meløysund til å fortsette å fortsette å lese J-meldinger og lovet at direktoratet nok skulle få til en ordning på det. Ni år senere må vel konklusjonen være at arbeidet fortsatt pågår.
Fiskeridirektoratet har tidligere prøvd å forenkle regelverket, uten å lykkes, gjennom den etter hvert så famøse høstingsforskriften. Direktoratets regelverk for fiskerne er i dag mer komplisert og omfattende enn det noen gang har vært. Den enkelte fisker må forholde seg til et hav av J-meldinger og forskrifter, som man må finne ut av selv. Heldigvis for fiskerne, er salgslagene, Kystvakten og direktoratets egne kontrollører behjelpelige med å finne fram til gjeldende regulering. Men i dagens digitale verden burde det være mulig å gjøre dette enklere.
På Fiskebåts årsmøte denne uken oppfordret Per Magne Strandborg, jurist og administrerende direktør i Havtrygd, fiskeriministeren til å lage en enkel løsning, som samler alle nødvendige dokumenter, og som oppdateres kontinuerlig. Når jurister ikke klarer å finne fram, eller dommere og advokater ikke klarer å orientere seg i systemet, er tiden overmoden for forbedringer.
Strandborg tilbød seg å hjelpe til med jobben. Vi oppfordrer Skjæran til å ta imot tilbudet.
Det er fiskeres plikt å sørge for å holde seg oppdatert på gjeldende reguleringer. Statens plikt er å bidra til å forebygge lovbrudd. Da er det myndighetenes ansvar å kunngjøre lover og regler på en måte som gjør at det er enkelt å forholde seg til dem.
