Tidligere i sommer kom forslaget til de nye kostholdsrådene, og ikke overraskende anbefales mindre kjøtt og mer sjømat. Rådene kan dermed få store følger for deler av norsk matindustri, men det kan virke som om spesielt Senterpartiet vil kjempe med nebb og klør mot anbefalingene. Konsekvensen kan fort bli at regjeringen stopper, eller endrer, de nye sunnere forslagene. Det vil i så fall være svært uklokt.
Det er over ti år siden sist vi fikk nordiske ernæringsråd, og de nye anbefalingene har skapt stor debatt. Rundt 400 eksperter innen ernæring, helse og bærekraft har vært involvert i det nordiske arbeidet med de nye anbefalingene. Hovedkonklusjonen er at kostholdet vårt må bli mer plantebasert, med et mer omfattende inntak av fisk og nøtter. Rødt kjøtt og fjærfe må begrenses kraftig, det samme gjelder alkohol og sukker.
Disse rådene burde ikke overraske noen, og på mange måter trekker forskerne linjene tilbake til 1960- og 1970-tallet da man spiste både mindre kjøtt og sukker. Fisk var en viktigere del av kostholdet, og rødt kjøtt var noe en bare spiste unntaksvis. Siden har forbruket av blant annet rødt kjøtt mangedoblet seg, og i dag spiser vi om lag 55 kilo kjøtt i året.
Samtidig har fiskeforbruket sunket som en stein. I perioden 2007 til 2017 ble det redusert med 18 prosent til 30 kilo. Siden har pilene fortsatt nedover og i 2021 var forbruket redusert med ytterligere 12 prosent. Dette er stikk motsatt av hva som var målene i kostholspolitikken. I 2017 var nemlig målet å øke forbruket av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk med 20 prosent innen 2023.
Det er selvsagt mange ulike årsaker til den negative utviklingen på grønt og fisk. Pris er en viktig årsak, men også de politiske valgene våre folkevalgte har gjort har bidratt til en negativ utvikling. Det hjelper for eksempel ikke at markante Sp-topper som Sandra Borch, Jenny Klinge og Geir Pollestad er imot en hver endring, og er mest opptatt av snakke landbrukets politiske interesser ved å fremhev det røde kjøttets fordeler. Det til tross for at økt kjøttforbruk ikke er bra for folkehelsen.
Helsemyndighetene bør derfor sørge for at kostholdsrådene som nå foreligger blir vedtatt politisk, og sikre at de blir brukt aktivt for å bedre folkehelsen. Mer grønt, belgfrukter og fisk er noe de fleste har godt å spise mer av. Da trenger vi ikke bakstreverske Senterparti-politikere som er mer opptatt av verne om landbrukets interesser enn å bidra til at nordmenn får et sunnere og mer helsebringende liv.
