Rita Karlsen i bedriften Brødrene Karlsen på Husøy på Senja står bak en av de mest offensive og spennende satsingene på landsiden i Fiskeri-Norge, og det er ganske unikt hva familiebedriften får til ytterst i havgapet. Sammen med fiskerkollega Rolf-Bjørnar Tøllefsen sikret de nylig statlige millioner til ny kai, og nå spytter Karlsen-familien inn flere hundre millioner i industrianlegget på Husøy. Uten slike samfunnsbyggere og hjørnestensbedrifter ville ikke det vært lys i et eneste hus på kysten.
Nylig gikk de årlige Husøydagane av stabelen på Senja. Nord-Norges svar på Arendalsuka er viktig for det politiske ordskiftet i nord, og ikke minst for den nasjonale fiskeripolitiske debatten. På Husøy produseres det både rød og hvit fisk, og trailer på trailer med fisk sendes ut i verden fra Husøy året rundt. Derfor må infrastrukturen være på plass.
Det var derfor ikke overraskende at det var nettopp dette samfunnet som fikk noen ekstra samferdselsmillioner til ny kai. Brødrene Karlsen bruker 150 millioner kroner på den nye hvitfiskfabrikken. Det nye mottaket på kaien på Husøy skal romme mottak, sløyelinje, kjøletank, pakkelinje og tomkassesystem. Fabrikken skal stå ferdig til skreisesongen 2024.
Den samme investeringsviljen har vi sett på flåtesiden. Flere nye båter er bygget, som både er større, mer effektive og lønnsomme. Nettopp derfor er en bedre havn helt nødvendig. Dette kan bidra til at Brødrene Karlsen i fremtiden kan sikre seg flere leveranser fra større kystbåter, som igjen vil bidra til sysselsetting og aktivitet året rundt.
På Husøy har det nemlig vokst frem et næringsliv som ikke venter, men som investerer og satser, slik både finans- og fiskeriministeren så riktig beskrev samfunnet. Men ennå gjenstår både bedre veier og strømforsyning, som kan sikre en god drift. Dette er noe lakseoppdretter Fredd Wilsgård så riktig påpekte i Fiskeribladet er en utfordring for flere kystsamfunn i nord.
Politikerne glemmer verdiene som skapes her, noe som medfører at de folkevalgte i altfor langt tid har neglisjert behovet for god nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet kysten rundt. Næringslivet er nemlig en viktig pilar i den samlede beredskapen i et samfunn. En region som ikke satses på vil få en utvikling som tappes for folk og ressurser.
Nettopp dette frykter Wilsgård vil skje dersom politikerne ikke tar ansvar for en bedre utbygd infrastruktur. Dette perspektivet blir i altfor stor grad oversett, og vi trenger derfor langt flere kaimillioner enn de Husøy fikk.
