Fiskeribladet: Viktig og riktig med en makrellavtale med britene

Helt siden brexit i 2020 har det vært bråk rundt makrellfisket. Mens norske fiskere tidligere fikk fiske 80–90 prosent av makrellen i den britiske delen av EU-sonen, førte britenes utmelding av EU til at Norge ikke lenger hadde adgang til området. Partene prøvde gjennom en rekke forhandlingsmøter å løse konflikten, men først nå har de kommet til enighet.

Konsekvensen av denne stridigheten har vært mange. I praksis førte dette til et kappløp for å ta opp fisken før den svømte over til britisk sone. Dessuten satt de ulike landene sine egne kvoter, høyere enn totalandelen da de hadde en avtale.

Både norske og færøyske fiskere har dessuten hevdet at siden de må ta det aller meste av makrellen i egen sone, må de ta fisken før den er på sitt beste. Dette ville på sikt gått utover bestanden, og i verste fall kunne ført til en full bestandskollaps.

På denne bakgrunn er det godt nytt at partene har kommet til enighet. Det er også bra at Norge har klart å opprettholde sin andel på 32 prosent, og det er nokså illusorisk å tro at en avtale ville blitt oppnådd uten en betydelig norsk innrømmelse. Vi tror også dette er godt nytt for bestanden, siden fortsatt store nasjonale kvoter ville betydd et voldsomt overfiske.

Vi tror også norske fiskere kan tjene inn igjen noe av det tapte ved at de får fiske makrellen når den er i best forfatning i den britiske sonen. Det også er bra å fiske den uten å gå for mange turer, for å spare både drivstoff og naturen. Det kan gi bedre pris. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovde bedre dialog med britene. Det har han heldigvis lyktes med. Norske forhandlingsledere bør derfor få ros for endelig å ha blitt enig med britene.