Dette er en leder. Den gir uttrykk for avisens syn. Sjefredaktør har ansvar for lederens innhold.

Årets valg ble et realt mageplask for Senterpartiet på kysten. En gjennomgang av de 141 kommunene som fikk midler fra havbruksfondet i fjor viser at partiet siden forrige valg har mistet 39 prosent av alle sine kommunestyrerepresentanter. Sp sitter tilbake med 500 folkevalgte mot 802 i 2019. Partiet er dermed marginalisert som politisk maktfaktor i Kyst-Norge.

Det blåser en blå vind over kyst-Norge. Arbeiderpartiet og Sp går markant tilbake, men situasjonen er verst for Trygve Slagsvold Vedums kvinner og menn. For Arbeiderpartiet er tilbakegangen på bare 14 prosent. Tilbakegangen for Sp er mye større på kysten enn ellers i landet, og viser ifølge valgforsker Jonas Stein ved UiT at luften har gått ut av ballongen.

Sp markerte seg før forrige kommunevalg som en tydelig motstander av regjeringen Solbergs næringspolitikk. I både fiskeri- og havbrukspolitikken ønsket de endring, og daværende regjering fikk knusende kritikk for bidra til både økt sentralisering og økt rikdom til enkeltaktører på kysten.

Rollen som regjeringsparti har vært tøff, og ikke minst har innføringen av grunnrenteskatt i oppdrett nok vært langt mer utslagsgivende enn det partitoppene i Oslo fryktet. Spørsmålet er likevel om det er denne skatten alene som har vært det avgjørende for fallet, eller om innbyggerne på kysten rett og slett opplever at partiet som mer opptatt av landbrukspolitikk enn politikk for kysten.

Det kan eksempelvis ses igjen rundt debatten om selvforsyningsgrad, og hvordan partiet favoriserer landbruksnæringen fremfor kystnæringene. Kritikerne vil nok også hevde at partiets sanne ansikt kom frem i kostholdsrådsdebatten, der flere Sp-topper virket å være er mer opptatt av å sikre kjøttprodusentenes posisjon fremfor hva som er bra for folkehelsen og fiskerinæringen. Fisk teller dessverre ikke når Sp snakker.

Det har heller ikke hjulpet på at Sp har stått bak planene om elektrifisering av Melkøya, og på ingen måte oppfylt lovnadene om lavere drivstoff- og strømpriser. Snakket om en ny fiskeripolitikk er også bare blitt snakk. Alt dette slår negativt ut for kystnæringene. Inkluderer vi økt skattetrykk i denne potten, blir utfallet trippel negativt. Totalpakken har vært ødeleggende for oppslutning på kysten.

At Sp ble så store i 2019- og 21-valget var heller ikke normalt. Historisk har partimålingene til Fiskeribladet vist klare borgerlig flertall i kystkommunene. Tradisjonelt har Høyre og Frp hatt svært god oppslutning i kystnæringene. Slik sett er årets valgresultater kanskje bare en normalisering av det politiske landskapet, og bekrefter påstanden om at Senterpartiets sanne ansikt er avslørt.