Sjømat Norge-topp Gunnar Haagensen går knallhardt ut mot styringen av Norges sjømatråd. Han er både kritisk til sammensetningen av styret og hvordan rådet bruker penger. Kritikken er ikke ny, og nok en gang bommer næringen på målet når de skyter med skarpt. Fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) bør derfor overse surmulingen i Ålesund.
Haagensen, som til daglig har ansvar for saltfiskprodusenten Jangaard Export, har tatt på seg styreformann-luen i Sjømat Norge og hamrer løs. Han ønsker mer kontroll på styresammensetningen, og vil ikke at den sittende fiskeriministeren peker ut styrerepresentanter som ikke er en del av næringen.
Han går så langt som å si at han er lei av at det sitter folk med postadresse Viken i styret. Han mener også at næringen ikke får komme med innspill til aktuelle styrekandidater. Samtidig er han oppgitt over av å betale stadig mer for å finansiere rådet, og mener det er uholdbart at næringen ikke har bedre kontroll med hvordan pengene brukes.
Påstandene er direkte feil, for av styrets ti medlemmer er det to, til nøden tre medlemmer, som ikke direkte er involvert i bransjen. Både styreformann og nestleder er utenfra, mens et medlem ikke lenger jobber i næringen. De andre syv har alle roller i bransjen.
Kritikken er ikke ny, og ble også uttrykt av Geir-Ove Ystmark og Otto Gregussen for to år siden. Det skjedde i forbindelse med generalforsamlingen i Sjømatrådet, og de to sjømat-toppene fryktet Sjømatrådet ville miste legitimitet i bransjen dersom det var for mange ikke-fiskeri-representanter i styret. Heller ikke de fikk gehør for sin kritikk.
At ikke bransjen ser verdien av å ha folk utenfra næringen med i styre og stell er urovekkende. Vi har alltid ment at denne næringen trenger impulser utenfra. Nettopp derfor må ikke regjeringen gi etter for kravet.
Sjømatnæringen burde heller åpne opp, og aktivt hente inn personer fra andre bransjer. Nye impulser og andre tanker er helt avgjørende for at næringen tar steg mot nye mål. Dette er elementær kunnskap i all ny endringsteori. Derfor er det viktig at ikke minst styret i Norges sjømatråd har folk med ulik kompetanse og bakgrunn.
I fremtiden må valget av styrerepresentanter bære preg av to krav, nemlig mangfold og bred kunnskap. I altfor stor grad er det de samme personene som bekler de ulike toppjobbene i bransjen. Sjømatnæringen trenger tilfang av nye mennesker. Det blir det ingenting av dersom det kun er næringens representanter som får disse vervene. Vi er overrasket over at Haagensen ikke også ser det.
